Stoppe selsubsidiene

Selfangsten kunne ikke ha eksistert i Norge hvis ikke den ble subsidiert. Millioner av skattekroner har gått til å drepe seler - mot opinionens vilje. NOAH har jobbet kontinuerlig for å fjerne subsidiene.

Undersøkelser utført for NOAH av Respons Analyse i 2020 viser at 68% av nordmenn er imot selsubsidiene. NOAH har jobbet i årevis for å fjerne subsidiene fra statsbudsjettet, og har foreløpig oppnådd at de er betraktelig redusert. I forbindelse med hvert statsbudsjett har NOAH påpekt at subsidier til selfangst er uetisk og utdatert. Opp mot programarbeidet i partiene, har vi også påpekt at selsubsidiene må bort.

Subsidiert «av miljøhensyn»

Selfangsten var totalt avhengig av subsidier fra og med 1991. Regjeringen innrømmet at fangst av diende unger og salg av deres pels, var det som gjorde selfangsten lønnsom. I en rapport fra Nordisk Ministerråd står det: «Særlig er EF´s importforbud av 1983 og 1989 mot ungeskinn (…) et alvorlig anslag mot næringen. Den er nå avhengig av offentlig støtte for å overleve.»¹ Fra 1991 var subsidiene på ca. 13 millioner i året, i følge rapporten.

Regjeringen innrømmet at fangst av diende unger og salg av deres pels, var det som gjorde selfangsten lønnsom.

Flere sitater fra denne rapporten viser hvordan myndighetene forsvarte millionsubsidiene med «miljøhensyn»: «Overordnede hensyn til ressursforvaltning og økologiske hensyn tilsier også framtidig beskatning, selv om dette i framtida skal skje med offentlig støtte. (…) økologiske hensyn, herunder ikke minst hensynet til en rasjonell fiskeriforvaltning, tilsier imidlertid at selbestandene også i fremtiden gjøres gjenstand for en rasjonell og bærekraftig beskatning. Det er derfor norske myndigheters politikk å støtte en fortsatt opprettholdelse av vår selfangstnæring». Men under «økologiske» argumenter, ligger den egentlige grunnen - man trodde man kunne fiske flere fisker om fiskespisende arter ble ryddet unna: «det var hensynet til den totale forvaltningen av marine ressurser som tilsa subsidiering (…)». Rapporten slår også fast at utnytting av «alle levende» skapninger er grunntanken i norsk politikk: «Norsk selforvaltning er basert på prinsippet om at alle levende ressurser i havet skal gjøres gjenstand for (…) beskatning». En holdning som i dag fremstår fullstendig utdatert.

Frem til 2007 skrev Norge på sine ambassade-sider i utlandet, at selfangsten «subsidieres av miljøhensyn». NOAH tok til motmæle mot påstandene og uttalte bl.a. til Dagbladet: «På norske ambassadesider står det at selfangst subsidiseres av miljøhensyn. Hvilke hensyn er det? Det finnes ikke belegg for å si at selen er et miljøproblem. Selen hører til i den marine faunaen.»²

«På norske ambassadesider står det at selfangst subsidiseres av miljøhensyn. Hvilke hensyn er det? Det finnes ikke belegg for å si at selen er et miljøproblem. Selen hører til i den marine faunaen.»
- NOAH til Dagbladet

NOAH rettet over flere år kritikk mot påstandene om at seler «måtte» drepes «for miljøet» i mediene. I dag fremstår disse påstandene som absurde og nærmest unødige å imøtegå, men det tok lang tid før myndighetene sluttet å forsvare subsidiene med slike påstander. I dag skriver myndighetene ingenting om subsidiene i sin informasjon om selfangst, og begrunnelsen for fangst er ikke lenger «miljøhensyn», men at Norge vil «utnytte de ulike leddene i næringskjeden på en slik måte at økosystemet gir størst mulig avkastning».³

Subsidiene mister støtte

Over flere år var støtten på 13 millioner. I 2008 hadde subsidiene økt til 16 millioner kroner.⁴ NOAH begynner for alvor å arbeide opp mot partienes programmer fra og med valget i 2009, og et av de viktige punktene vi gir informasjon om et hvor meningsløse subsidiene til selfangst er. Også opp mot programarbeidet i 2013, 2017 og 2021 var dette et punkt NOAH fremhever overfor politikerne.

Etter hvert skjedde det også noe med støtten til selsubsidiene hos politikerne. I 2014 var subsidiene 12 millioner, men i 2015 foreslo regjeringen å fjerne dem.⁵ De ble gjeninnført i 2016, men nå kun med 2 millioner.⁶ NOAH protesterte mot subsidiene i de årlige budsjetthøringene, og i 2021 ble subsidiene ytterligere redusert etter budsjetthøring, til 1,75 millioner⁷ I statsbudsjettet står det nå: «Formålet med tilskuddet er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring.»⁸ NOAH jobber for at subsidiene - og fangsten med dem - skal bli helt borte. Men det faktum at de er drastisk redusert viser at selfangsten ikke lenger har den samme politiske støtten som på 1990-tallet.

Som første parti vedtok Venstre i 2021 sitt program, å fjerne subsidiene til selfangst - etter NOAHs forslag.⁹ Flere andre partier viste også interesse for dette i samtaler med NOAH i programarbeidet.

I tillegg til den direkte støtten til fangsten, ga Norge lenge skattepenger til flere aktører innenfor næringen for ulike «prosjekter». Et eksempel er det norske pelsfirmaet Rieber som i 2009 fikk bevilget 6 millioner NOK ¹⁰ fra fiskeridepartementet og 240 000¹¹ fra utenriksdepartementet for å ta imot skinn fra selunger slaktet i Russland. De hadde også mottat 5 millioner fra fiskeridepartementet i 2008, og 500 000 NOK de to foregående årene.¹² Statlige Innovasjon Norge hadde også gitt prosjektet 1,4 millioner i investeringstøtte, og var deleiere med Rieber i et firma som hadde til formål å fremme fangst i Russland, og som hadde bygd opp et mottaksanlegg der.¹³ Da Russland forbød fangst i 2009, noe NOAH bidro til, ble det aldri noe av det statsfinansierte prosjektet.

«Propaganda-subsidier» stoppet

Over mange år var det en egen post kalt ”informasjonsarbeid” i Fiskeridepartementets budsjett, som gikk ut på å fremme Norges standpunkt om at sel- og hvalfangst var «miljøvennlig» og «nødvendig», og generelt promotere havpattedyrfangst.¹⁴ To kjente norske forskere, Lars Walløe og Egil Ole Øen, fikk direkte overføringer fra dette informasjonsbudsjettet, noe som var svært problematisk da de samtidig hadde høye stillinger på forskningsinstitusjoner som Havforskningsinstituttet og Veterinærhøgskolen, og ofte ble presentert i media som uavhengige eksperter.¹⁵ Formålet med pengene var nettopp å fremme et politisk syn, og ikke fremme av nøytral og uavhengig forskning. NOAH påpekte og kritiserte dette. Overføringene ble gitt t.o.m. 2011.¹⁶

I mange år betalte myndighetene for at andre aktører skulle drive promotering av norsk selfangst.

I mange år betalte myndighetene også for at andre aktører skulle drive promotering av norsk selfangst. Pengene gikk bl.a. til opprettholdelsen av Høge Nord Alliansen, en organisasjon myndighetene selv hadde opprettet sammen med næringen i 1990 for å «være en motvekt mot verneinteressene». Overføringene til Høge Nord Alliansen stoppet i 2009.¹⁷ Mer overraskende var det at også utenlandske organisasjoner fikk støtte av norske skattebetalere for å drive propaganda for norsk havpattedyrfangst. Regjeringen forsvarte tilskuddene med at disse organisasjonene hadde «bruk av naturressurser til grunn for sitt arbeid».¹⁸

Da “Kystpartiet”, som fremst var en lobby-organisasjon for hval- og selfangst, var på Stortinget, klaget de over at det gikk for lite penger til slik promotering: «Spørsmålet om informasjon om vår fangst av sjøpattedyr har materialisert seg i og med at en søknad fra Høge Nord Alliansen ble avslått. Gjennom vårt arbeid med å informere og delta på konferanser om sjøpattedyr har vi fått innblikk i hva som rører seg i protestindustrien rundt om i verden, med de angrep som rettes mot øvrige fiskerier.» Representanten fikk svar av fiskeriminister Peter Angelsen, som kunne forsikre at penger til promotering av fangst for 1999 var økt: «Jeg kan jo også vise til budsjettet for i år, hvor Fiskeridepartementet har fått økt rammen for tilskudd til organisasjoner for å drive informasjonsarbeid om sjøpattedyrene, som selvfølgelig også Høge Nord Alliansen vil kunne dra nytte av. Den økte rammen som vi har fått vedtatt i budsjettet til det området, viser at vi prioriterer nettopp det området».¹⁹ Potten var da på 2,5 millioner.²⁰

I 2005 var det debatt i Stortinget om saken, da en uavhengig representant stilte spørsmål ved at Norge skulle finansiere private organisasjoner i andre land.²¹Vedkommende uttalte: «Er forklaringen at Norge kjøper seg støttespillere i kampen for norsk hvalfangst og internasjonal elefantjakt, at dette er en betaling for lobbyvirksomhet? I så fall synes jeg det er «fair enough», men det bør komme tydelig fram.» Fiskeriminister Svein Ludvigsen svarte: «Norske myndigheter gir støtte til en rekke organisasjoner (…) De organisasjonene som Fiskeri- og kystdepartementet støtter, er alle talsmenn for bærekraftig ressursutnyttelse, og det er i tråd med norske myndigheters egen politikk (…) Over 2004-budsjettet, hvor vi hadde 1,5 mill. kr til disposisjon for informasjonstiltak, har vi først og fremst støttet Høge Nord Alliansen, som målbærer norske prinsipper. Vi har gitt støtte til de rådgivere som Regjeringen bruker i vårt internasjonale arbeid, og vi har gitt støtte til en del organisasjoner – norske og utenlandske – som arbeider i tråd med de forvaltningsprinsippene om bærekraftig utnyttelse av ressursene og høstbare ressurser som vi legger til grunn.»

Over mange år var posten på budsjettet fortsatt tilstede med ca 1-1,5 millioner. Selv i 2015, da regjeringen strøk støtten til selve selfangsten, fikk «informasjon»-posten tildelt 1 million.²² Så sent som i 2019 ble det gitt 1,57 millioner til dette, uten at det fremgår klart hva pengene har gått til. Men fra 2020 ble denne posten strøket fra budsjettet. I budsjettet for 2020/2021 står det: «Målet med bevilgningen er å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr. (…) Det er fremdeles et problem at ulike arter, særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. (…) I 2019 ble det gitt 80 000 euro til European Bureau of Conservation and Development og 50 000 kroner til merkevareforeningen Norsk Hval. Tilskuddet ble avviklet i 2020.»²³ NOAH har i alle år kritisert denne pengebruken overfor politikere, og selv om tilskuddene til promotering av havpattedyrfangst nå endelig er fjernet, er det utrolig at man i så lang tid har brukt skattebetalernes penger til å promotere dreping av dyr som i stadig større grad sliter på grunn av klimaendringene.

1. Nordisk Ministerråd. «Forvaltning av havpattedyr: rapport fra det utvidede Nordiske Hvalfangstkommisærmøtet i Reykjavik, 10 april 1991», Nordiske Seminar- og Arbejdsrapporter 1991: 502.
2. Dagbladet. «-Norge lyver». 07.06.2007
3. Regjeringen. «Faktaark om norsk selfangst»
4. Norsk Polarhistorie. «1980-tallet»
5. Aftenposten. «Mot slutten for norsk selfangst». 26.10.2014.
6. Regjeringen. «2 millioner til selfangstnæringen i 2016» 04.03.2016.
7. Fiskeribladet . «1,75 millioner i tilskudd til selfangst og industri» 26.02.2021
8. Regjeringen. Prop 1 S. (2020-2021) Nærings- og fiskeridepartementet.
9. Venstres Partiprogram 2021-2015
10. Regjeringen, Fiskeri- og kystdepartementet «Selfangsten i 2009». 04.03.09.
11. Tilsagnsbrev til Rieber Skinn AS fra Utenriksdepartementet, i mail fra Harald Sandhåland, FKD, 03.03.09, videresendt til NOAH 04.03.09
12. Budsjett for FKD, kap 1050 post 75: ”Fangst, fangstinntekt og tilskudd til ishavs-selfangst 2004 – 2008”, Tilskudd mottaksledd (Kvitsjøen), statistikk fra FKD v/ Guri Eriksen, i mail til NOAH 24.02.09
13. Bekreftelse på deleierskap med 1 400 000 i White Sea Innovation AS, 991698507 reg. hos purehelp.no, v/ telefonisk kontakt med Egil Andenes, Investeringsfondet for Nordvest Russland, Innovasjon Norge, 24.02.09
14. St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk, s. 89- 90.
15. Overføring på 180 000 til Egil Øen og 350-380 000 til Lars Walløe for rådgivining i bevilgningene over Kap. 1050 Post 79 Informasjon ressursforvaltning fra 2006-2009, v/ Guri Eriksen, FKD, oversendt til NOAH 32.03.09.
16. Fiskeri- og kystdepartementet. Departentets tilskuddsforvaltning - redegjørelse for 2011.
17. Fiskeribladet. «Høge Nord sliter» 19.03.2009.
18. Stortinget. Møte onsdag den 1. desember 2004 kl. 10. Spørsmål 8 av Jan Simonsen.
19. Stortinget. Møte onsdag den 3. februar 1999 kl. 10. Spørsmål 8 av Steinar Bastesen.
20. Stortinget. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedrørende rammeområde 9 Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11 Landbruksdepartementet.
21. Stortinget. Møte onsdag den 1. desember 2004 kl. 10. Spørsmål 8 av Jan Simonsen.
22. Stortinget. Statbudsjettet for 2015.
23. Regjeringen. Prop 1 S. (2020-2021) Nærings- og fiskeridepartementet.