Påvirke markedet

Selprodukter er forbudt å selge i en rekke land – noe NOAH har bidratt til. NOAH har også bidratt til at det
norske markedet er stadig krympende.

Over 30 land verden over har forbudt salg av alle selprodukter av dyrevernhensyn, noe som gjør eksport vanskelig. NOAH har vært sterkt bidragende til dette. Produktene fra selfangst var i store deler av industriens historie selpels – det var ungenes pels som var mest verdifull, og derfor var det også primært unger som ble drept. Ettersom markedet for pels skrumpet inn, forsøkte næringen seg på nye produkter. Men ved hjelp av NOAHs innsats innser stadig flere norske forbrukere og handelsstanden selv, at selprodukter tilhører fortiden.

Ingen interesse for kjøtt fra seler

Selkjøtt har aldri vært et hovedprodukt for fangsten. Riktignok selges kjøtt fra båtene på kaia, men myndighetene redegjør for at det vil være hygienisk uakseptabelt å spise det meste av kjøttet på dyrene, og at det vil sette «spesielt store krav både til anlegg og utøvere dersom slaktingen skal kunne skje på en hygienisk akseptabel måte og produktene skal kunne ivaretas på en akseptabel måte.» Stortingsmeldingen om sjøpattedyr slår fast at «hovedproduktet fra selfangsten tradisjonelt (har) vært skinn, mens kjøtt i stor grad har vært et bi- og nisjeprodukt som har gått til salting (hovedsakelig sveiver fra unger).» 1

I 2011 la det eneste selskinnsmottaket i Norge ned sin virksomhet. Men myndighetene prøvde å få virksomheten i gang igjen ved å tilby nok en subsidiepost – i tillegg til at fangsten i seg selv var nærmest fullsubsidiert.

En annen grunn til selkjøtt ikke har noe marked er at det risikerer å inneholde betydelige mengder miljøgifter. Man har funnet at spekkhoggere som spiser seler får i seg store mengder skadelige stoffer. 2 Folkehelseinstituttet skriver at generelt at «sel og hval har høye konsentrasjoner av dioksiner
og dl-PCB», og at «de høyeste konsentrasjonene i mennesker finnes blant inuitter» som nettopp spiser denne type kjøtt. 3 Mattilsynets tilsynsveileder for sjøpattedyrkjøtt, inkluderer for øvrig ingen analyse av miljøgifter, men fokuserer på basal hygiene ved salgsstedet. 4

Dette betyr at NOAH ikke har måttet drive kampanje mot selkjøtt – det er omtrent ingen som spiser dette i Norge, og myndighetene anser det ikke for hygienisk forsvarlig å selge mer av kjøttet.

Nei til pels

Men med pels har det stilt seg annerledes. Som med annen pels, ble selpels brukt til unødige pynteprodukter– herunder små «suvenir»-seler for barn. Kampanjen mot pels var en av NOAHs viktigste kampanjer helt fra starten, og vi var tydelige på at pels fra seler måtte inkluderes når motebransjen etter hvert tok avstand fra pels. Utover 1990-tallet økte motstanden mot all pels i Norge, takket være NOAHs kampanjer.

I 2011 la det eneste selskinnsmottaket i Norge ned sin virksomhet. Men myndighetene prøvde å få virksomheten i gang igjen ved å tilby nok en subsidiepost – i tillegg til at fangsten i seg selv var nærmest fullsubsidiert: 400 000 kroner til de som ønsket å opprette mottaksvirksomhet for selskinn, og i tillegg 150 kroner per skinn de kjøpte, opp til 1,5 millioner i totale subsidier. 5 Selfangst er med andre ord så dårlig butikk at man må betale folk for å kjøpe skinnene. Å dumpe produktene var også et alternativ for selfangerne, og dette ble også subsidiert. 6

Over 30 land verden over har forbudt salg av alle selprodukter av dyrevernhensyn.

Etter hvert som pels ble upopulært i Norge, som i resten av den vestlige verden, var det Russland og Kina som var hovedmarkedene for norsk selpels. I 2009 ga Innovasjon Norge 500 000 kroner i statlige midler til et privat firma for å drive reklamevirksomhet for selskinn på det kinesiske og russiske markedet. 7 I 2011 ble også det russiske markedet
stengt – også dette bidro NOAH til.

Da Oslo Fashion Week i samarbeid med NOAH utelukket pels, herunder selpels, fra sine visninger i 2010, og hele den norske motebransjen snudde ryggen til pels, var i praksis markedet lukket for selpels i Norge.

Selolje kastes ut av butikkhyllene

Med et ikke-eksisterende pelsmarked, forsøkte næringen seg på nye produkter utover 2000-tallet – særlig selolje og «selpeniser». I 2011 uttalte en representant fra næringen at begge deler var «populært» i Kina. 8 I 2021 meldte selskuta «Lance» at de dumpet 3600 selskinn på havet på grunn av manglende marked, men at de brakte i land 1724 selpeniser. 9 Selpeniser brukes som «alternativ medisin» og «potensmiddel» - uten medisinsk grunnlag. Selolje er blitt brukt som «helsekostprodukt» - også dette uten medisinsk grunlag.

I motsetning til selpeniser, selges også selolje til mennesker i Norge - med medisinsk udokumenterte påstander om helseeffekt og uten offentlig kontroll av miljøgifter. En utredning fra Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre under Helse- og omsorgsdepartementet) fra 2016 kritiserte markedsføringen av bl.a. selolje: «Vi synes dette er særlig betenkelig når produsenter (…) appellerer til pasienter som har, eller er i risikosonen for å få, alvorlig sykdom. Ikke nok med at produktene sannsynligvis ikke har effekt, men vi vet faktisk ikke om de kan ha uheldige effekter heller.» 10

I 2021 startet NOAH en målrettet kampanje overfor utsalgssteder for selolje, og fant at en rekke helsekostbutikker, sportsbutikker og dyrebutikker solgte selolje både til mennesker og dyr. Imidlertid var få av utsalgsstedene klar over hvordan selfangsten foregikk og at selprodukter er forbudt i mange andre land. Som respons på NOAHs informasjonskampanje, valgte et stort antall butikker å slutte med sel-produktene.

Per 2023 har følgende kjeder og butikker, som tidligere førte selolje, bekreftet overfor NOAH at de ikke lenger vil gjøre dette; Life, Sunkost, Helse & Sunnhet, Vitabutikkene, Apotek123, Coverbrands, 4Beinte.no, Hundsomhobby.no, Nettdyret.no, Apotera, Farmasiet, Arnika.no, XXL, E-apoteket, Webpharma, Spar-kjeden, Røtter, PetXL, PetWorld og Jordnært. NOAH fortsetter kampanjen til selolje er fjernet fra butikkhyllene i hele Norge.

Kilder

  1. "St.meld. nr. 27 (2003-2004)", Regjeringen, 19.03.2004 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-27-2003-2004-/id404057/?ch=15
  2. "Sel-spisende spekkhoggere får i seg store mengder skadelige miljøgifter", Universitetet i Oslo, 17.07.2020 https://www.titan.uio.no/energi-og-miljo/2020/sel-spisende-spekkhoggere-far-i-seg-store-mengder-skadelige-miljogifter.html
  3. "Dioksiner og dl-PCB", Folkehelseinstituttet, oppdatert 21.11.2018 https://www.fhi.no/ml/miljo/miljogifter/fakta/dioksiner-og-dl-pcb-faktaark/
  4. "Tilsynsmal - Fangst og produksjon av kjøtt fra sjøpattedyr", Mattilsynet, 2023 https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/tilsynsmal__fangst_og_produksjon_av_kjott_fra_sjopattedyr.497 93/binary/Tilsynsmal%20-%20Fangst%20og%20produksjon%20av%20kjøtt%20fra%20sjøpattedyr
  5. "Retningslinjer for tildeling av tilskudd til fartøy som deltar i norsk selfangst i Vestisen 2011", Fiskeri- og kystdepartementet, 2011
  6. "Tjente tønnevis med penger», Altaposten.no, 04.08.2011
  7. "Norsk Sjøpattedyrpolitikk i Stortinget – sak 11 den 9. mars 2010″; "brev til Stortingspresidenten" Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen; «Behandling av St. meld nr. 46 (2008-2009)
  8. "Selpeniser til Kina gir ny giv", NRK Troms og Finnmark, 31.03. 2011 https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/selpeniser-til-kina-gir-ny-giv-1.7573484
  9. "Dumpet 3600 skinn på havet - men la til kai med tusenvis av selpeniser", Nettavisen, 28.10. 2021 https://www.nettavisen.no/dumpet-3600-skinn-pa-havet-men-la-til-kai-med-tusenvis-av-selpeniser/s/5-32-164545
  10. "Kosttilskudd, naturmidler og lignende: dokumentert og dokumentert, fru Blom…", Relis, 16.02.2016 https://www.relis.no/content/4695/Kosttilskudd-naturmidler-og-lignende:-dokumentert-og-dokumentert-fru-Blom

NOAHs arbeid

Fakta

  • Over 30 land verden over har forbudt salg av alle selprodukter av dyrevernhensyn.
  • Det er ikke noe marked for selkjøtt fordi det blant annet kan inneholde betydelige mengder miljøgifter.
  • I 2011 la det eneste selskinnsmottaket i Norge ned sin virksomhet. Men myndighetene prøvde å få virksomheten i gang igjen ved å tilby nok en subsidiepost.
  • Russland og Kina er hovedmarkedene for norsk selpels.
  • Med et ikke-eksisterende pelsmarked forsøkte næringen seg på nye produkter utover 2000-tallet som selolje og «selpeniser».
  • I 2021 startet NOAH en kampanje overfor utsalgssteder for selolje. Få var klare over hvordan selfangsten foregikk og at selprodukter er forbudt i mange andre land.