Oppdatert 06.08.2024
I 1992 tok NOAH initiativ for å opprette et etisk råd for havpattedyr. Det ble det ikke noe av. Men som resultat av NOAHs arbeid for selene, er nå et stort flertall av nordmenn på deres side. Dette er en historisk oversikt over arbeidet for selene.
Motivet for forslaget i 1992 var at disse dyreartene i praksis falt utenfor både viltlov og dyrevernlov, og at Fiskeridepartementet hadde frie hender til å gjøre med havpattedyr som de ville. Dette departementet var også svært lite interessert i dyrevern. NOAH henvendte seg til flere departementer med initiativet, men et etisk råd for sjøpattedyr ble ikke opprettet. Isteden bestemte landbruksdepartementet å opprette et “Etikkutvalg” for dyreetikk generelt – og dette er bakgrunnen for dagens “Rådet for dyreetikk”.
NOAH opprettes midt i sel-debatten
NOAHs første år var preget av sterkt fokus på både selfangst og hvalfangst. Det var mye diskusjon rundt begge fangstformer internasjonalt og nasjonalt. Aldri tidligere hadde en dyrevernsak vært debattert på en mer intens måte enn selfangstsaken i Norge det året NOAH startet: I 1988 hadde selfangstinspektør Odd F. Lindbergs avsløringer av dyreplageri i selfangsten blitt hemmelighetsstemplet av Fiskeridepartementet. I 1989 offentliggjorde Lindberg likevel sine funn i media, og den norske selfangsdebatten braket løs for første gang. I dette klimaet ble NOAH grunnlagt – og det var duket for harde debatter allerede fra første stund.
Selenes sak - del av kampen mot pels
NOAH var en av få stemmer som turte å argumentere imot selfangstindustrien, og dette ble naturlig nok et av hovedområdene de første årene – sammen med kampen mot pelsindustrien generelt. NOAH fremmet dessuten forståelse for at selene er offer for pelsindustrien, og at den økende motstanden mot å ta livet av dyr for luksusprodukter som pels, også bør komme selene til gode. En av NOAHs to aller første trykte brosjyrer var “Selfangsten – en skam for Norge”. Den andre var om pelsdyroppdrett.
Helt fra 1990-årene har NOAH deltatt jevnlig i debatter om selfangst i media.
På grunn av vårt engasjement i selsaken, ble NOAH også raskt en synlig stemme i mediene. Helt fra 1990-årene har NOAH deltatt jevnlig i debatter om selfangst i media, skrevet pressemeldinger og kronikker, samt informert gjennom artikler og løpesedler om hvorfor Norge bør stanse selfangst. NOAH hadde tidlig også kontakt med internasjonale organisasjoner, og hjulpet kollegaer i andre land med å få informasjon til bruk i sine kampanjer.
NOAH støtter Lindberg
Som støtte til Lindberg brukte NOAH også hans forbudte bilder av selfangsten i vårt materiale. Det kan høres udramatisk ut, men flere norske medier ble straffeforfulgt for å gjøre det samme. Selfangstinspektør Lindberg ble selv saksøkt og dømt for ærekrenkelse mot selfangerne fordi han beskrev og viste bilder og film fra fangsten. Det var også en massiv negativ hets fra politisk hold mot Lindberg og de få aktørene som støttet ham eller viste hans materiale. Også medier ble dømt i retten for å vise bilder av norsk selfangst - noe viser hvilket nivå ytringsfriheten lå på. Først da disse mediene vant frem i menneskerettighetsdomstolen flere år senere, ble norske lover for ytringsfrihet endret. Reglene for selfangst ble også endret etter Lindbergs rapport, men ble senere endret tilbake igjen av hensyn til næringen.
NOAHs pionerarbeid for selene
I 1991, kort etter opprettelsen av organisasjonen, arrangerer NOAH sin første større aksjon mot selfangst – en demonstrasjon inne i Fiskeridepartementet. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, og NOAH stilte i en rekke radio – og TV-debatter om havpattedyr, og skrev en mengde innlegg og kronikker til selenes forsvar. Siden NOAH er den mest aktive norske stemmen mot selfangst blant organisasjoner i landet, får vi også tidlig kontakt med internasjonale miljøorganisasjoner, og har særlig et tett samarbeid med International Fund for Animal Welfare (IFAW).
Det ble ikke sett på som en selvsagthet, men rent av uhørt, at selfangsten skulle ha motstandere i Norge.
Selfangerne var lite forberedt på at det gikk an å kritisere eller i det hele tatt diskutere deres dreping av seler. Audun Marok i Fiskebåtredernes Forbund uttalte 13. august 1991 til Radio Møre og Romsdal NRK at “vi kan ikke utelukke at selfangstmotstandere øver press for å få inn negativ omtale av norsk selfangst i avisene”. Med andre ord ble det ikke sett på som en selvsagthet, men rent av uhørt, at selfangsten skulle ha motstandere i Norge – og at de skulle benytte seg av de samme kanaler som alle andre hvis de ville ha sagt noe.
NOAH får miljøorganisasjoner med på selfangst-kritikk
Men NOAH var likevel ikke helt alene i kritikken – i 1991 krevde NOAH sammen med ulike miljøorganisasjoner som Greenpeace, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Natur Fond og Foreningen Våre Rovdyr en granskingskommisjon om ulovlig fangst av kvitunger (diende grønnlandsselunger). NOAH drar også til selskinnsfirmaet Rieber og fotograferer når fangstskutene kommer i land – for å dokumentere landingen av kvitungeskinn.
NOAH ble med i "Kontaktgruppe for Nordområdenene" – en sammenslutning av ulike miljøorganisasjoner, hvor NOAH deltok spesielt for å sette fokus på vern av dyrene i nordområdene, inkludert sjøpattedyr. Noen av miljøorganisasjonene mislikte dette. I 1993 trakk to av organisasjonene seg (Bellona og Natur og Ungdom) fra denne gruppen med begrunnelse i at de ikke ønsket å samarbeide med organisasjoner som vernet dyr: "Vi (...) føler oss ikke hjemme i selskap med dem som har prioriteringer styrt av dyrevernhensyn (...) vi ønsker ikke å være del av en samarbeidsgruppe for Nordområdene når vi er så dypt uenige i hvalfangsspørsmålet."1Dette viser hvor betent det var å tale havpattedyrenes sak på 1990-tallet. NOAH fortsatte å tale dyrenes sak i utvalget, og prioriterte å sitte i utvalget til og med 1994.
Regjeringen starter "mot"-organisasjon mot NOAH
Regjeringen startet og fullfinansierte i 1990 en såkalt "ideell" organisasjon som skulle jobbe for støtte til sel- og hvalfangst - Høge Nord Alliansen. Organisasjonen skulle være en "motvekt mot verneorganisasjoner".2 Høge Nord Alliansen skrev lange, filosofiske brev til NOAH for å "avsløre" hva vi "egentlig" sto for – ikke bare selfangstmotstand, men dyrs rettigheter. NOAH hadde selvsagt ingenting imot denne “avsløringen”, da vi tvert imot var opptatt av å bidra til at folk fikk kjennskap til dyrs rettigheter - med eller uten “hjelp” fra Høge Nord Alliansen.
Høge Nord Alliansen skrev lange, filosofiske brev til NOAH for å "avsløre" hva vi "egentlig" sto for – dyrs rettigheter. NOAH hadde selvsagt ingenting imot denne “avsløringen”.
I 2009 ble for øvrig Høge Nord Alliansen lagt ned, etter at de hadde klaget på at statens bevilgninger hadde minsket.3 Dette til tross for kontinuerlig statsstøtte gjennom 20 år – mens NOAH, som ikke hadde mottatt en krone i statsstøtte i løpet av sine første 25 år, i samme periode fikk stadig flere medlemmer.
Norge dreper selunger igjen - NOAH trapper opp politisk arbeid
I 1989, som følge av Lindbergs avsløringer, sluttet Norge å drepe selunger, og i 1991 ble reglene endret slik at "plukkfangst" (skyte seler fortløpende fra båten uten å sjekke om den forrige er død) og bruk av "krøking" (hale selene opp i båten etter krok før man sjekker at de er døde) i praksis ble forbudt. Samtidig ble inspektørordningen styrket.4
I 1995 hadde Norge bestemt seg for å gjenoppta fangst av “ikke-diende” unger, som hadde vært midlertidig forbudt siden 1989.
Men i 1995 hadde Norge bestemt seg for å gjenoppta fangst av “ikke-diende” unger, som hadde vært midlertidig forbudt siden 1989. Det kom massive protester fra utlandet, og NOAH fikk igjen mange anledninger til å debattere selfangst i norsk media. NOAH skrev protestbrev til Miljø- og fiskeridepartementet, og overrakte bunker med underskrifter innsamlet i Sverige og andre land. Men departementet hadde bestemt seg – de ville fange selunger, og fra 1996 ble fangsten gjort kommersiell. Debatten ble imidlertid ikke svakere – selfangstspørsmålet ble jevnlig debattert i mediene, med NOAH på selens side, gjennom hele 1990-tallet.
NOAH kjemper mot dårligere regelverk
I 2003 endret departementet igjen reglene slik at "plukkfangst" og "krøking" igjen ble lov. NOAH protesterte mot dette, men for departementet kom næringsinteressene først. I 2004 kom en Stortingsmelding om sjøpattedyr, og NOAH deltok på høringsmøtet og sendte innspill. Stortingsmeldingen var imidlertid så fangstvennlig og ensidig som det er mulig å være – og NOAH overleverte et protestskriv til næringskomiteen. I Stortingsmeldingen var det flere dårlige tiltak. Men fangst av diende selunger, som fangstnæringen og Fremskrittspartiet gikk inn for, ble avverget av NOAHs politiske arbeid.
Fangst av diende selunger, som fangstnæringen og Fremskrittspartiet gikk inn for, ble avverget av NOAHs politiske arbeid.
Imidlertid ble det tatt en politisk avgjørelse om å åpne for økt jakt på kystsel, og bruk av kystseljakt som “turistmagnet”. Dette mens flere kystseler slet med bestandene. Med kampanjen og protestene som NOAH igangsatte sammen med utenlandske organisasjoner som følge av denne avgjørelsen, var det trolig at turistnæringen helst skulle vært seg denne “gavepakken” foruten. NOAH deltok i nye TV-debatter i kjølvannet av diskusjonen. Det viste seg senere at svært få turister benyttet seg av “tilbudet”.
NOAH har også jevnlig aksjonert mot den canadiske selfangsten, og avholdt flere demonstrasjoner utenfor den canadiske ambassaden. Men kampanjen mot canadisk selfangst må nødvendigvis ha en annen vinkling i Norge. Norge var tross alt hovedimportør av canadiske skinn, og NOAHs oppgave ble derfor å informere media og publikum om at Norge indirekte er ansvarlig også for denne fangsten.
Styrket internasjonalt arbeid
I 2009 startet NOAH et formelt prosjekt med International Fund for Animal Welfare (IFAW) for å styrke kampanjen mot selfangst i Norge. NOAH samarbeider og utveksler informasjon med kollegaer i flere land. Dette arbeidet skal snart få viktige resultater.
NOAH bidrar til forbud i Russland
Mye på grunn av NOAHs informasjon om hvordan Norge planlegger å investere i selfangst i russiske områder, klarer dyrevernorganisasjoner i Russland å få forbud mot selfangst i 2009. Samme år lykkes endelig kampanjen om å få et forbud mot handel med selprodukter i EU. Begge disse forbudene er to store seire for den internasjonale kampanjen mot selfangst. NOAHs bidrag var særlig å informere om særnorske forhold, da den norske regjering var en hovedmotstander for dyreverninteressene i begge disse sakene. I Russland var Norge ved Rieber og Innovasjon Norge, direkte eier av skinnmottakene for russiske selskinn og sponsor av hele fangsten. I EU-saken lobbyerte Norge aktivt mot et forbud.
NOAH bidrar til seier i WTO
NOAH ble enda mer involvert i prosessene for importforbud i EU, da Norge og Canada gikk til sak mot EU i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) i 2011. Det viste seg at EUs advokater har lite informasjon om norsk selfangst. Dette vanskeliggjorde arbeidet med å føre saken for et forbud. NOAH ble invitert på møte med EUs advokater, og hadde deretter tett kontakt med dem. Vi laget en omfattende rapport om norsk selfangst, hvor inspektørrapporter over flere tiår bekrefter at norsk selfangst påfører dyrene lidelse. Norges advokater, et av verdens dyreste advokatfirmaer basert i UK, laget et tilsvar til vår rapport - og NOAH svarte med en ny rapport.
Arbeidet med WTO-saken pågikk over flere år, og var svært viktig for alt dyrevernarbeid i Europa.
Arbeidet med WTO-saken pågikk over flere år, og var svært viktig for alt dyrevernarbeid i Europa. Hvis Norge og Canada skulle vinne frem, ville det bety at hensyn til dyrevelferd ikke er en legitim grunn for handelsforbud. WTO-saken hadde potensiale for også å rive opp forbudet mot import av hunde- og kattepels i EU, og det forestående forbudet (2013) mot dyretestet kosmetikk. Norges handlinger hadde derfor store konsekvenser, og NOAH kjempet knallhardt for å hindre dette. NOAH var tilstede i WTO under høringen i 2013, og hadde daglige møter med advokatene for å sikre best mulig kunnskapsgrunnlag og svar på angrepene fra Norges advokater.
I november 2013 støttet WTO EUs rett til å beholde forbudet. Men Norge og Canada anket. Ankesaken i 2014 endte med at EU vant, importforbudet mot selprodukter var sikret - og det ble slått fast i WTO at dyreetiske hensyn kan være en god grunn for handelsforbud.
NOAH kontrer feilinformasjon fra Norge
De internasjonale hendelsene brakte med seg ny mediainteresse for selfangsten i Norge. NOAH måtte informere journalister, og kontinuerlig korrigere myndighetenes feilaktige fremstilling av både fangsten og motstanden. Myndighetenes "informasjon" om selfangst var et stort problem - da denne "informasjonen" var direkte usann. Eksempelvis hevdet regjeringen i 2014, da Norge tapte i WTO, at Norge "vant" - til stor forvirring fra norske journalister. Men annen feilinformasjon var enda mer alvorlig.
Myndighetenes "informasjon" om selfangst var et stort problem - da denne "informasjonen" var direkte usann.
Til tross for at klappmyss-selene ble stadig færre, hevdet myndighetene at alle selbestander som ble jaktet på var "livskraftige" og "voksende". Så sent som i 2007 sto dette å lese på departementets sider, selv om klappmyssen dette året ble unntatt ordinær fangst fordi den kom på rødlisten. NOAH kontret denne kontinuerlige feilinformasjonen i debatter og kronikker. Per 2021 sprer fortsatt fiskeriministeren feilinformasjon om sel- og hvalfangst, men opinionen er blitt mer skeptisk til rosemaling av utnytting av dyr.
Holdninger og regler i endring
I 2009 skjedde det også en annen viktig hendelse. Inspektøren om bord på selskuta "Kvitungen" leverte en rapport med bilder og film over fangsten, og dokumenterte utbredt skadeskyting. Veterinæren som var inspektør ble umiddelbart angrepet av selfangerne i media - en reprise av Lindberg-saken. Men denne gangen gikk NOAH umiddelbart ut med støtte til selinspektøren, anmeldte selfangerne og krevde at bildene ble offentliggjort. Til å begynne med var det uklart om bildene igjen ville bli hemmeligholdt, men
NOAH støtter inspektør i "Kvitungen"-saken
Fiskeridirektoratet valgte denne gangen å også selv anmelde selfangerne. Det ble dermed etterforskning og rettssak. NOAH fikk også til slutt offentliggjort bildematerialet. Inspektøren trakk seg imidlertid fra offentligheten på grunn av hets fra selfangstnæringen. Det var NOAH som deltok i debatter og frontet selenes sak utad. Saken gikk i retten over flere år. I 2011 ble "Kvitungen" dømt i Høyesterett og fikk de største bøtene som hittil ble gitt for overtredelse av dyrevernregelverk.
I etterkant av "Kvitungen"-saken kom det tydelig frem at selfangerne mente at måten de drev fangst på var innenfor loven.
I etterkant av "Kvitungen"-saken kom det tydelig frem at selfangerne mente at måten de drev fangst på var innenfor loven. Det inkluderte skyting i kropp og luffer for å "immobilisere" dyr, skyting av dyr nær iskanten og skadeskyting som ikke ble registrert som skadeskyting hvis man klarte å "redde skinnet". Fiskeridirektoratet var uenige. Det også det vise seg at også retten var. Men som følge av saken, mente Fiskeridirektoratet at reglene burde endres. "Plukkfangst" og "krøking" burde forbys igjen, av dyrevernhensyn. I 2010 foreslo de nye regler, og NOAH støttet dette i høringen. Imidlertid sørger Fiskeridepartementet for at reglene forble som de var, av hensyn til næringens økonomi.
Opinion mot selfangst i Norge
I 2020 ble reglene for selfangst igjen endret. Denne gangen kansellerte man inspektørene på selskutene. Skutene fikk lov å dra ut uten at noen kontrollerte eller dokumenterte fangsten. Begrunnelsen var koronasituasjonen. NOAH protesterte kraftig gjennom media, henvendelser til politikere og some-kampanjer, og mente man isteden måtte kansellere hele fangsten. Departementet fikk mange protester fra publikum, og vedtaket fikk utenlandsk medieoppmerksomhet. Men Fiskeridepartementet valgte like fullt å gjennomføre endringen.
Da NOAH fikk utført en undersøkelse i 2010 var 41% imot selfangst. I en undersøkelse utført i 2020 var 56% imot fangsten.
Debatten rundt selfangsten hadde imidlertid gradvis gått i selenes favør. Da NOAH fikk utført en undersøkelse (Opinion) i 2010 var 41% imot selfangst. I en ny undersøkelse (Respons Analyse) utført for NOAH i 2020 var 56% imot fangsten. Allerede i 2001 var 64% negative til subsidiene til fangsten, i 2020 var 68% negative. Det var tydelig at NOAHs informasjonsarbeid for selene og dyrs rettigheter generelt, hadde gitt resultater.
Fjerne markedet
En rekke land har importforbud mot selprodukter grunnet dyrevelferd. Men NOAH har også aktivt jobbet for at markedet for at selprodukter skal forsvinne i Norge. I lang tid var hovedproduktet fra selfangst pels. Fra starten gjorde NOAH det klart at kampen mot pels også inkluderte å ta avstand fra selpels. Som resultat av NOAHs arbeid mot pels, ble bl.a. Oslo Fashion Week pelsfri i 2010, store deler av motebransjen snudde ryggen til pels, samarbeidsprosjektet Mote mot pels ble igangsatt med NOAH, samtlige moteblader i Norge tok avstand fra pels-annonsering og en rekke butikker sluttet seg til NOAHs og Fur Free Alliances pelsfrie liste.
En rekke land har importforbud mot selprodukter grunnet dyrevelferd, men NOAH har også aktivt jobbet for at markedet for slike produkter skal forsvinne i Norge.
Med stadig synkende etterspørsel etter pels, prøvde næringen og myndighetene å lage nye produkter av seler. Skattepenger gikk med også til dette. Produktet som dominerte utover mot 2020, var selolje som "kosttilskudd". Til tross for at omega-3 tilskudd kan lages plantebasert av alger, ble olje fra selene tatt inn i flere butikker. De hadde åpenbart fått feilaktig informasjon om hvordan oljen var blitt til. I 2021 startet NOAH forbrukerkampanje mot selolje. Flertallet av butikker besluttet å ta vekk selolje fra sitt sortiment på bakgrunn av NOAHs informasjon.
Selfangsten mister politisk støtte
Selfangsten hadde en merkverdig sterk politisk støtte. På 1980-90-tallet, med Lindberg-saken, gikk politikere "mann av huse" for å støtte opp om selfangerne og fordømme Lindberg. Dette til tross for at han kun hadde gjort jobben sin som inspektør. Den politiske støtten manifesterte seg også i at selfangerne fikk statlig pengestøtte.
Fangsten ble ulønnsom etter at Norge ble presset til å slutte å drepe diende unger. I en rapport fra Nordisk Ministerråd i 1991, kan man lese: "Særlig er EF's importforbud av 1983 og 1089 mot ungeskinn (…) et alvorlig anslag mot næringen. Den er nå avhengig av offentlig støtte for å overleve."5 Fra 1991 var næringen totalt avhengig av subsidier, og disse var på ca. 13 millioner i året, i følge rapporten.
NOAH får endring i partiprogrammer
NOAH begynte for alvor å arbeide opp mot partienes programmer fra og med valget i 2009. Et av de viktige punktene vi gir informasjon om et hvor meningsløse subsidiene til selfangst er. Også opp mot programarbeidet i 2013, 2017 og 2021 var dette et punkt NOAH fremhever overfor politikerne.
Den politiske støtten manifesterte seg i at selfangerne fikk statlig pengestøtte - fordi den ble ulønnsom etter at Norge ble presset av internasjonal kritikk til å slutte å drepe diende unger som lå med moren.
Etter hvert skjedde det også noe med støtten til selsubsidiene hos politikerne. I 2014 var subsidiene 12 millioner, men i 2015 foreslo regjeringen å fjerne dem.6 De ble gjeninnført i 2016, men nå kun med 2 millioner.7 NOAH protesterte mot subsidiene i de årlige budsjetthøringene, og i 2021 ble subsidiene ytterligere redusert etter budsjetthøring, til 1,75 millioner.8 NOAH jobber for at subsidiene - og fangsten med dem - skal bli helt borte. Lavere subsidier viser imidlertid at selfangsten ikke lenger har den politiske støtten de nøt godt av på 1990-tallet.
Venstre første parti som jobber mot selfangstsubsidiene
Som første parti vedtok Venstre i 2021 sitt program, å fjerne subsidiene til selfangst - etter NOAHs forslag. Flere andre partier viste også interesse for dette i samtaler med NOAH i programarbeidet. De færreste partier har støtte til selfangsten i sine programmer eller vier den interesse - en situasjon svært ulik 1990-tallet hvor politikerne stadig vekk fremmet fangsten.
I mai 2024 fremmet Venstre et Stortings-forslag for å fjerne selsubsidiene, etter dialog med NOAH.
- Brev til Kontaktgruppe for Nordområdene og NOAH. Natur og Ungdom. 1993
- "Høge Nord Alliansen". Snl.no. 10.10.19
- "Høge Nord sliter". Fiskeribladet.no. 19.03.09
- "Forvaltning av havpattedyr: rapport fra det utvidede Nordiske Hvalfangstkommisærmøtet i Reykjavik, 10 april 1991". Williams. Nordiske Seminar- og Arbeidsrapporter 1991: 502. Nordisk Ministerråd. 1991
- "Forvaltning av havpattedyr: rapport fra det utvidede Nordiske Hvalfangstkommisærmøtet i Reykjavik, 10 april 1991". Nordiske Seminar- og Arbejdsrapporter 1991: 502. Nordisk Ministerråd. 1991
- "Mot slutten for norsk selfangst". Aftenposten.no. 26.10.14
- "2 millioner til selfangstnæringen i 2016". Regjeringen.no. 04.03.14
- "1,75 millioner i tilskudd til selfangst og industri". Fiskeribladet.no. 26.02.21