Endre selpolitikken

Oppdatert 08.08.2024

Det politiske Norges forhold til havpattedyr har gjennom mange år vært basert på motvilje, myter og usannheter. På mange måter ligner forholdet på det man også har hatt til de landlevende store rovdyrene. NOAH har kjempet mot disse holdningene, og har på flere måter klart å endre samfunnet.

Innhold

For de fleste nordmenn fremstår Norge som er land hvor ytringsfrihet står sterkt og man kan stole på den informasjonen man får fra myndighetene. Men innenfor visse områder blir disse verdiene skjøvet til side. Myndighetene fremstår isteden som agiterende interesseorganisasjoner med liten respekt for fakta. Havpattedyrpolitikken er et slikt område.

Myndighetenes ivrige agitasjon for selfangst gikk også hånd i hånd med en motvilje mot dyrevern generelt.

Myndighetenes ivrige agitasjon for selfangst gikk også hånd i hånd med en motvilje mot dyrevern generelt. I fagboken "Hvem er villest i landet her"1 skriver NOAHs leder Siri Martinsen om hvordan sel- og hvalfangst har bidratt til å gjøre arbeid for dyrevern vanskeligere i Norge. Men NOAH har likevel sørget for at hensyn til dyr har fått plass i politikken. Selfangstens status som "identitetsmarkør" i norsk politikk er så godt som forsvunnet.

Selfangst som identitetspolitikk

Sel- og hvalfangst ble på 1980-90-tallet fremhevet av norske politikere som essens av "det norske". Det underliggende dyresynet som ble fremmet aktivt av myndighetene var bruks-orientert. Utnytting var positivt, vern var negativt. Rester av dette dyresynet kom til overflaten da statsminister Jonas Gahr Støre forsvarte avliving av den populære hvalrossen Freya i 2022. Han uttalte at "Norge som havdriftsnasjon" må ta "upopulære beslutninger", og at han selv har "stått i diskusjoner om vågehval og sel".2

Identitetspolitikken rundt fangstnæringene hadde bakgrunn i de store økonomiske verdiene disse brakte inn på midten av 1800-tallet. Man drepte store mengder dyr, og brakte flere arter til randen av utryddelse. Men næringen tjente penger. Og derfor var det viktig for politikerne å skape et positivt bilde av dem. Den gang som nå var det tette bånd mellom politikk og næring.

Sel- og hvalfangst ble på 1980-90-tallet fremhevet av norske politikere som essens av "det norske".

Dette "bildet" spilte på nasjonalfølelsen, slik det beskrives av historikere: "Kalde farvann, særlig arktiske, men også antarktiske var sentrale i den hissigste norske nasjonsbyggingsfasen rundt forrige århundreskifte. Selvbildet av nordmenn som naturnære skiløpere med utferdstrang og oppdagelseslyst ble frontet av menn som Nansen, Amundsen og Sverdrup, men selfangst, og særlig hvalfangst, var praksiser som underbygget det samme selvbildet med direkte og indirekte deltakelse fra større deler av befolkningen."3

Identitetspolitikk over fakta

Ettersom fangstnæringene avtok i økonomisk betydning, gjennomgikk de paradoksalt nok en renessanse i politisk betydning på 1980-90 tallet. Nå var den offisielle holdningen at havpattedyrene er et "problem" for økosystemet som fangstnæringen er med å "løse". Man mente at Norge hadde rett til å rydde disse dyrene av banen for egne fiskeriers skyld.

Myndighetene avfeide dyrevern-kritikk

Kritikken mot fangstnæringene vokste i utlandet, men norske politikere satt alle kluter til for å hindre kritikk innenlands. Regjeringens representant i møte i Nordisk Ministerråd i 1991, viser motsetningsforholdet mellom gryende miljøengasjement i EU og den norske holdningen om at havpattedyr var et "problem" i økosystemet: "I EF har en ikke godtatt det norske argumentet om behovet for en økologisk forvaltning, og ser problemet som for stort fiske snarere enn for lite selfangst."4

Hvis man kritiserte selfangst, led man, ifølge norske myndigheter, enten av vrangforestillinger eller var "direkte uedel".

Samme myndighets-representant uttalte videre: "Vår oppfatning er at den til dels sterkt følelsesladede kritikk som har vært rettet mot norsk selforvaltning, er i høyeste grad uberettiget og i høyeste grad basert på manglende kunnskaper, misforståelser og vrangforestillinger, om man da ikke skal mistenke våre kritikere for direkte uedle motiver." Hvis man kritiserte norsk selfangst, led man altså, ifølge norske myndigheter, enten av vrangforestillinger eller var "direkte uedel".

Dyrevern var uønsket av politikerne

Dyrevern og dyrs rettigheter ble sett på som "politisk fiende" av flertallet av norske politikere. Dog med visse unntak. SVs stortingsrepresentant, Hanna Kvanmo, stilte følgende spørsmål i Stortinget februar 1989 om Lindberg-saken: "Hvorfor ble ikke rapporten fra departementets egen inspektør tatt alvorlig da han varslet om selfangst i strid med reglene?"5

NOAH var fra starten av en sterk kritiker av "identitetspolitikken" som skulle tvinge nordmenn til å være for sel- og hvalfangst.

På 1990-tallet kunne man lett bli stemplet som "unorsk" og suspekt fordi man kritiserte selfangsten eller arbeidet for dyrs rettigheter generelt. I dette politiske klimaet ble NOAH startet, og i dette klimaet kjempet vi for å fremme dyrs rettigheter og større omtanke for dyr - ikke minst havpattedyr. NOAH var fra starten av en sterk kritiker av "identitetspolitikken" som skulle tvinge nordmenn til å være for sel- og hvalfangst. Vi lot oss heller ikke true til taushet. Vi avholdt demonstrasjoner, delte ut løpesedler, skrev innlegg og talte selenes sak i media. NOAH krevde også et eget etisk råd for sjøpattedyr. Dette fikk til slutt delvis politisk gjennomslag i opprettelsen av Rådet for dyreetikk, som skulle utrede etiske dyrevern-spørsmål generelt.

Sensur og feilinformasjon fra staten

Å arbeide for vern av seler har vært et spesielt vanskelig område, fordi myndighetene konsekvent har spredt feilaktige påstander om seler og selfangst. På ambassadesider, regjeringssider og i uttalelser fra fiskeriministre har man presentert direkte løgner. Det er vanskelig å forholde seg til at norske myndigheter sprer usannheter, og at NOAH er nødt til å bruke kapasitet på å imøtegå dette. Det har imidlertid vært nødvendig, og er dessverre fortsatt nødvendig.

Vi støttet også varsleren og selfangstinspektøren Odd F. Lindberg aktivt, i en tid hvor det til og med var forbudt å dele informasjon og bilder fra hans avsløringer av selfangsten. Og gradvis vokste engasjementet for dyrs rettigheter i Norge.

Dyrs rettigheter vinner terreng

I 1999 uttalte fiskeriminister Peter Angelsen i Stortinget: "sjøpattedyrene er en viktig del av norsk fiskerinæring, og det er en meget viktig og høyt prioritert del av fiskeripolitikken. Det kan jeg forsikre".6 Men i 2010 var tonen en annen. I en selfangstdebatt i Stortinget innrømte stortingsrepresentant Frank Bakke Jensen at fangst og avliving av dyr ikke har den samme tiltrekningskraft som tidligere for vår kollektive nasjonalfølelse. "Det kulturelle bildet av nordmenn som fiskere og fangstfolk sliter på mange måter i motvind i dagens samfunn. Det er nok ikke bilder verken med høtt, hakapik eller harpun vi viser fram av en norsk nordmann når vi i utlandet skal fronte Norges rolle".7

"Det kulturelle bildet av nordmenn som fiskere og fangstfolk sliter på mange måter i motvind i dagens samfunn."

- Frank Bakke Jensen (Høyre)

Gjennom kronikker, medie-debatter, politiske høringer og møter, har NOAH gradvis klart å flytte både opinionen og det politiske klimaet. Det har beveget seg fra en innbitt og enøyd støtte til selfangst, til en stadig voksende støtte til dyrs rettigheter - som også kom selene til gode.

Til tross for at det var vanskeligere å arbeide for dyrevern og dyrs rettigheter i Norge på grunn av myndighetenes kampanjer for sel- og hvalfangst, har NOAH klart det. Og vi har klart å endre det politiske landskapet. Ved valget 2021 var det minimal fokus på selfangsten fra politikernes side. Kun tre partier, Senterpartiet, KrF og FrP, uttalte i programmene sine at de støtter fangsten. De fleste partier har fått et langt større fokus på både dyrevern og vern av arter. Venstre vedtok som første norske parti, at de ønsker avvikling av selsubsidiene,8 men også politikere fra flere andre partier uttaler seg nå negative til disse.

I 2024 ble fjerning av subsidiene satt på agendaen i Stortinget, gjennom et representantforslag fra Venstre.

Presser på for dyrevelferdsregler

NOAH har i alle år jobbet politisk for et forbud mot selfangst. Vi har også engasjert oss i regelverksendring og svart på høringer om regler for selfangst. NOAH leverte høringssvar til stortingsmeldingene om havpattedyr i 2004 og 2009, og stilte på stortingshøringene.

Da Fiskeridirektoratet ville endre reglene for selfangst i 2010, støttet NOAH dette i høringsprosessen. Fiskeridirektoratet ville forby krøking og plukkfangst av dyrevernhensyn. Disse praksisene var blitt forbudt i 1991, som en konsekvens av selfangstinspektør Lindbergs kritiske rapport. Men praksisene ble innført igjen etter næringens ønsker i 2003. I 2010 var det kun næringen selv og NOAH som svarte på høring om regelendring. Departementet valgte å kun lytte til næringen som mente de ville tape 25% av inntektene om de ikke fikk drive plukkfangst og krøke sel.9 Siden departementet kun vektla næringens interesser, forble reglene uendret.

Da Fiskeridirektoratet ville endre reglene for selfangst i 2010, støttet NOAH dette i høringsprosessen. Departementet valgte å kun lytte til næringen.

I 2021 spurte NOAH Fiskeridepartementet om de ville være villige til å endre reglene slik Fiskeridirektoratet ville i 2010. Vi fikk som svar: "Ytterligere skjerping av regelverket må veies opp mot de økonomiske konsekvensene for fangstnæringen, men hensynet til dyrevelferd har høyeste prioritet."10 Svaret er meningsløst, da staten selv så godt som fullfinansierer fangsten.

Reglene for selfangst er dermed per nå de samme som på 1980-tallet. Å endre regelverk har vært det vanskeligste i arbeidet med selfangst. Myndighetene lytter ikke til andre aktører enn næringen selv i disse prosessene.

Men reglene for subsidier har NOAH klart å endre. NOAH har stoppet selpels-prosjekter finansiert av Norge i Russland. Vi har bidratt til at millioner som gikk til å promotere Norges myter om selfangst, ikke lenger er på statsbudsjettet. Og til å redusere fangstsubsidiene fra 13 millioner til 1-2 millioner årlig.

NOAH krever endring i havressursloven

Det er ikke bare jakt som er problemer for sjøpattedyr i Norge. Lovene som gjelder for disse dyrene – spesifikt havressursloven – er verken i tråd med dyrevelferdsloven eller naturmangfoldloven. Norsk regelverk definerer dyr i havet som "ressurser". Alt lovverk tar utgangspunkt i at utnytting er det eneste berøringspunktet mellom mennesker og dyr i havet.

Havressursloven er verken i tråd med dyrevelferdsloven eller naturmangfoldloven.

Dette ble særlig tydelig i saken om hvalrossen Freya, som ble skutt i Oslofjorden august 2022. Selv om myndighetene først var tydelige på at Freya var fredet, valgte de uten forvarsel å skyte henne. NOAH hadde i forkant tilbudt hjelp til andre løsninger, uten å bli hørt. Vi hadde også forsvart Freyas rett til å leve, i mediene.

NOAH gransker Freya-saken

Etter avlivingen ba NOAH om innsyn i rettsgrunnlaget for skytingen. Fiskeridirektoratet hevdet da at dette var en nødsituasjon og at dette ga et selvstendig grunnlag for avliving. Men etter NOAHs syn var det ikke mulig for direktoratet å bruke straffelovens § 17 om nødrett. Hvalrossen ble tross alt skutt mens hun sov. Og det var åpenbart andre løsninger - de hadde man iverksatt gjennom sommeren. Direktoratet viste videre til "Forskriften for fangst av sel på norskekysten" som tydeligvis skulle gi hjemmel for å skyte sel (men ikke hvalross) etter direktoratets forgodtbefinnende.

NOAH ba Sivilombudet om å undersøke lovligheten av direktoratets (muntlige) vedtak om å drepe hvalrossen.

Men avlivingen etter eget forgodtbefinnende og uten vedtak er ikke i samsvar med Bernkonvensjonen. Hvalross er oppført på norsk rødliste (2021) som en sårbar art, og arten er også på vedlegg II til Bernkonvensjonen. Dette betyr at arten er strengt vernet, og at avliving bare kan vedtas i unntakstilfeller med klare vilkår.

NOAH ba Sivilombudet om å undersøke lovligheten av direktoratets (muntlige) vedtak om å drepe hvalrossen. Men Sivilombudet kom til at de ikke ville undersøke saken nærmere fordi "vedtaket er iverksatt" og "gjelder spørsmål som krever spesiell faglig ekspertise."11 I et ytterligere forsøk på å få en rettslig avklaring, fikk NOAH hjelp av Miljøpartiet til å be Utredningsseksjonen på Stortinget om å se på saken.

Mangel i lovverket avdekket

Deres konklusjon var at lovverk for havpattedyr manglet: "I Fastlands-Norge tar naturmangfoldloven sikte på å gjennomføre Bernkonvensjonen. (…) marine organismer reguleres istedet av havressurslova. (…) Det fremstår ikke som at reguleringen av marine arter under havressurslova på tilsvarende måte er utformet etter mønster av Bernkonvensjonen".12

"Det fremstår ikke som at reguleringen av marine arter under havressurslova på tilsvarende måte er utformet etter mønster av Bernkonvensjonen."

- Stortingets utredningsseksjon

Videre avdekket NOAH at regelverket for å hjelpe sjøpattedyr i nød heller ikke var harmonert med dyrevelferdsloven krav om hjelpeplikt. På bakgrunn av dette sendte NOAH i 2023 forslag til lovendringer til havressursloven, slik at skal harmonere med både dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven.

Arbeid mot bifangst

Også andre regler om vern av sjøpattedyr henger etter resten av verden. Både seler og hvaler er ofre for bifangst i Norge. Men Norge har ingen systematisk registrering av bifangst, og heller ikke systematiske tiltak for å unngå det. Fra januar 2022 varslet USA at de ville kreve at land som eksporterer sjømat til USA tilfredsstiller en rekke krav i forhold tl å hindre bifangst av havpattedyr. Dette fikk fart i norske myndigheter. Fiskeridirektoratet innførte påbud om "pingere" på visse typer fiskegarn i visse områder deler av året, for å redusere bifangst av nise.13

Myndighetene understreket at det kunne få "markedsmessige konsekvenser dersom bifangst av nise ikke reduseres i norske fiskerier".14 Innen 1 januar 2024 må Norge vise USA at de har tilfredsstillende tiltak.15

NOAH har i flere år påpekt at seler som går i garn er et dyrevernproblem som må løses ved å redde selene.

Men fortsatt er det ingen helhetlig innsats for å unngå bifangst for dyrenes skyld. Og tiltak for å unngå at seler går i garn har vist seg mer utfordrende enn tiltak for små hvaler.16 NOAH har i flere år påpekt at seler som går i garn er et dyrevernproblem som må løses ved å redde selene, ikke er problem for fiskeriene som "løses" ved å skyte seler. I det minste ser det nå endelig ut til at forvaltningen har begynt å se det på denne måten, og Havforskningsinstituttet uttalte i 2020: "Verden er stadig på jakt etter løsninger som helt kan eliminere problemet med bifangst av sel".17

Deler av denne teksten er først gjengitt i "Hvordan enkelte tradisjoner i bruk har formet norsk tenkning om dyrs verdi" av Siri Martinsen (NOAH) i "Hvem er villest i landet her? - råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder". Sollund et al (red). Scandinavian academic press, 2013.

  1. "Hvem er villest i landet her? - råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder". Sollund et al. Scandinavian Academic Press. 2013
  2. "NRK: Jonas Gahr Støre støtter Freya-avliving". TV2.no. 15.08.22
  3. "Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk". Leira et al. Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). 2007 (PDF)
  4. "Forvaltning av havpattedyr: rapport fra det utvidede Nordiske Hvalfangstkommisærmøtet i Reykjavik 10 april 1991". Nordiske Seminar- og Arbeidsrapporter 1991: 502. Nordisk Ministerråd
  5. Spørretimespørsmål fra Kvanmo (SV) til fiskeriministeren. Besvart: 15.02.1989. Stortinget.no
  6. "Stortinget - Møte onsdag den 3. februar 1999 kl. 10". Angelsen sitert i Spørsmål 8
  7. "Stortinget - Møte tirsdag den 9. mars 2010 kl. 10". Bakke Jensen sitert i Sak nr. 11 [21:07:32]
  8. Venstres partiprogram 2021-2025
  9. Høringssvar fra selnæringen. 2010
  10. Brev til NOAH fra Fiskeridepartementet. 21.04.21
  11. Brev fra Sivilombudet til NOAH. 17.11.22
  12. "Vern av sjøpattedyr (seler) og relevante lovbestemmelser". Stortingets utredningsseksjon. 13.03.23 (PDF)
  13. "Forslag til tiltak for å redusere bifangst av sjøpattedyr". Fiskeridir.no. 05.10.20
  14. "Håndhevelse av pingerpåbudet". Fiskeridir.no. 16.02.23
  15. "Implementering av nye importregler til USA for å beskytte sjøpattedyr". Norsk Sjømatråd. 24.10.22
  16. "Lyd kan redde sjøpattedyr fra fiskegarn". Forskning.no. 24.02.20
  17. "Lyd kan redde sjøpattedyr fra fiskegarn". Forskning.no. 24.02.20

NOAHs arbeid