Oppdatert 17.04.2024
Selfangsten er en form for utnytting av dyr som norske myndigheter har fremmet, nesten for enhver pris. Del av dette forsvaret har vært påstander om selene og fangsten som rett og slett ikke er korrekte.
Les mer om NOAHs arbeid for å korrigere feilinformasjon om seler og selfangst fra Fiskeridepartementets side. Finn ut mer om hva norske myndigheter har hevdet om selfangst i internasjonale fora, og hvordan NOAH har besvart dette, her. Under finner du noen utvalgte spørsmål og svar - både påstander fra Fiskeridepartementet og spørsmål som NOAH har fått fra publikum.
Hvorfor bør selfangst forbys?
Dyrene utsettes for frykt og smerte under fangsten, og flere inspektører rapporterer at skadeskyting er vanlig. Det er selunger som tas livet av. Dyrene drepes i yngletiden - et brudd på prinsippene i dyrevelferdsloven og viltloven. Selarter, som klappmyss, er idag truet på grunn av intensiv fangst. Grønlandsselen som per i dag er det eneste arten utsatt for kommersiell fangst, har en drastisk redusert og ustabil ungeproduksjon De er i fare på grunn av klimaendringene. Norge trenger ikke selfangsten – tvert imot har fangsten kosten samfunnet flere millioner kroner i subsidier hvert år siden 1990-tallet. Fangsten utføres for å tjene penger på unødvendige produkter som pelspynt og selolje - men fangen er uansett ikke lønnsom. Les mer om ishavsselene, og her finner du mer om subsidiene.
Hvorfor er det stor internasjonal motstand mot selfangst?
Mange land har forbud mot å selge selprodukter, og motstanden mot selfangst er stor av mange grunner. Avlivingsmetodene er blitt sterkt kritisert. Både skyting og slag med hakapik kan skade dyrene istedenfor å drepe dem. Risikoen for dette er stor under den kommersielle fangsten, hvor tempoet er høyt, og båten og isen er i bevegelse mens dyrene skytes. Seler er vitne til at andre dyr slaktes ned. Selungene kan ikke flykte eller gjemme seg for trusselen som møter dem. Selfangerne slakter ned unger i yngletiden, selv om det er et prinsipp i viltloven (som ikke gjelder for sel) at dyr bør fredes i yngletiden. Mange seler skytes eller slås på løpende bånd. Det er vanlig å ikke sjekke om selen er bevisstløs, eller å vente med blodtapping til man har slått eller skutt så mange seler som mulig. 1 Les mer om hvordan den kommersielle fangsten foregår.
De fleste mennesker synes også at man ikke skal drepe dyr for unødvendige luksusformål, og selene ble først og fremst drept for pelsens skyld. Etterhvert som pels har blitt upopulært, har man forsøkt å lage "nye" produkter, slik som selolje. Åpenbart er det ingen "nødvendighet" når næringen må "finne på" nye produkter for å legitimere fangsten.
Er noen seler truet?
Ja. Klappmyssen, som var en av ishavsselene som ble slaktet ned kommersielt over mange år, er nå sterkt truet på norsk rødliste. I 2007 kom den på rødlistet, og internasjonale organer mente man burde stanse fangst. Tross dette foreslo "Sjøpattedyrrådet" i Norge å slakte 2000 dyr. Men fangsten ble stoppet i 2007 likevel. Grønlandsselen som nå er offer for kommersiell fangst, har hatt en redusert ungeproduksjon på 40% fra 2012 til 2018. De er også i fare på grunn av klimaendringer og issmelting. Likevel betaler staten subsidier for at de skal drepes. Les mer om ishavsselene. Kystselene blir ikke utsatt for kommersiell fangst, men sportsjakt. Steinkobbe, havert og ringsel er alle listet på norsk rødliste, men er utsatt for jakt og skadefelling. Les mer om kystselene.
Hvorfor drives det selfangst?
Det drives selfangst fordi noen tjente penger på det. Tidligere hadde næringen sterk politisk innflytelse, og på 1990-tallet begynte man derfor subsidiering slik at næringen kunne fortsette til tross for at den ikke er lønnsom i seg selv. Staten finansierer selfangsten med opptil 80 %. Nå fortsetter fangsten kun på grunn av disse subsidiene, som gis nærmest som en "tradisjon". Les mer om industrien.
Hvorfor subsidieres selfangsten med opptil 80% av inntektene hver år?
Det er vanskelig å finne et logisk svar på dette. Det er et ugyldig argument at selen "konkurrerer" ed fiskeriene. Fangst er ikke “nødvendig”, kanskje ikke engang “gunstig” for fiskeriene. Tradisjon og politisk innflytelse fra næringen selv kan forklare mye; det er et prinsipp hos fangstorganisasjonene at de skal få gjøre hva de selv vil med “ressursene sine” – dvs levende dyr som har opphold i norske naturområder. Disse organisasjonenes interesser blir politisk favorisert i stor grad. Les mer om NOAHs arbeid mot sel-subsidiene.
Er det sant at det ikke drepes diende selunger?
Nei. Fiskeridepartementet selv påpeker at det er lov å slå ihjel unger som dier moren, bare dette gjøres etter 20. mars.2 Myndighetene er klare på at de ikke “definerer” unger som diende etter denne datoen, og at det dermed er tillatt å ta livet av dem. I følge inspektørenes observasjoner finnes det diende unger lenge etter denne datoen. Les mer om fangsten på ishavsseler.
Er fangsten "etisk", slik Fiskeridepartementet hevder?
Det er ikke etisk å drepe dyr i yngletiden, eller utsette dyr for lidelse og død unødig. Selfangsten er basert på nettopp det. Norske inspektørrapporter vitner om stor risiko for skadeskyting og lidelse på andre måter. En veterinærrapport fra kanadisk fangst viste at 42% av selene sannsynligvis ikke har vært tilstrekkelig bedøvet under flåing. En offisiell kanadisk rapport sier at 87% av fangstmennene ikke sjekker om dyret er bedøvet før de begynner blodtapping og flåing. Blodtappingen fullføres ikke før resten av flåingen, det er dermed en reell sjanse for at dyret ikke har mistet nok blod til å være klinisk dødt mens flåingen pågår. Les mer om fangsten på ishavsseler.
Inspektører på norske skuter innrømmet at de ikke registrerer ufullstendig blodtapping som regelbrudd, fordi det var så vanlig at det ville være å henge ut “deres” skute for noe som alle gjorde. Les mer om faguttalelser om fangsten fra selfangstinspektører og forskere.
Hva er hovedproduktet fra selfangsten?
Pels utgjorde lenge den aller vesentligeste delen av produktene. Kjøtt blir solgt lokalt, men kroppsfettet har man forsøkt å bruke i nye produkter som f.eks. helsekostprodukter og dyrefor. Per idag er det fremst selolje som kosttilskudd, som er produktene. Les mer om hvordan NOAH jobber for å motvirke markedet for selprodukter.
Er det sant at selolje er sunt?
Regjeringen har satset midler på utvikling av “nye” produkter, og reklamerer for selolje som “medisin”. Det er imidlertid et problem med tungmetaller i oljen, og undersøkelser viser at selolje og selkjøtt kan ha flere helsemessige ulemper. Ved raffinering for å rense bort tungmetallene, tar man også bort flere næringsstoffer, og det ble forsket på hvordan sjøpattedyrolje kan blandes med olivenolje for at de gode substansene fra olivenoljen skal føres inn igjen etter raffinering. 3 Det som er sunt i sel-olje er omega-3. Men dette finnes også i mange ulike andre oljer fra havet - inkludert algeolje som ingen dyr trenger å dø for.
Utgjør den mengden fisk som selene spiser direkte tap for fiskeriene?
Når det regnes ut hvor mye fisk selen spiser, forledes man til å tro at denne fisken ville tilfalle fiskerne, bare selen ble ryddet av veien. Imidlertid er samspillet i havet langt mer komplisert enn som så: hvis selen blir borte, vil blant annet rovfisk og fugl konkurrere med menneskene isteden. Men det virkelige spørsmålet burde være: Utgjør den mengde fisk som fiskeriene håver på land direkte tap for miljøet i havet, og en trussel mot andre arter som er avhengige av fisk? Svaret på dette er ja – fiskeriene har bidratt til krise i flere fiskebestander og påvirket en rekke andre arter som blir tatt som “bifangst”. Les mer om økologi.
Er selfangst nødvendig for at ikke fiskebestandene skal bli oppspist?
Det er dessverre mennesket som utgjør trusselen mot mangfoldet i havet. Siden 1950 ble flere arter av både sel og fisk sterkt redusert på grunn av intensiv fangst. Menneskenes fangst av fisk fra havet økte fra 20 millioner tonn i 1950 til ca 130 millioner tonn i 2002.4 Siden det har utnyttingen av fiskebestandene økt ytterligere, og per nå er 90 % enten overfisket eller maksimalt utnyttet. Les mer om økologi.
Er det riktig at selbestandene vil vokse seg enorme og skape “selinvasjoner” og sykdom hvis det ikke drives fangst?
Nei, “invasjoner” av sel langs kysten har forekommet ved plutselig nedgang i fiskebestander til havs grunnet fiske. Ikke overraskende sammenfaller de kjente “selinvasjonene” med perioder hvor ulike fiskearter har lidd sterkt under overfiske fra fiskeriindustrien. Sykdomsutbrudd kan forekomme hos alle ville dyr – dette kan skje i små såvel som store bestander. Større bestander med mer genetisk variasjon, har da en større sjanse til å komme seg igjennom sykdomsperioden uten å bli utryddet. Synet av seler langs kysten er for øvrig naturlig og ønskelig – kystsel lever i flokk, og er en naturlig del av norsk fauna. Deres tilstedeværelse er et godt tegn på et levende hav, ingen “invasjon”. Les mer om kystseler.
- Stortingsmelding nr. 27 om norsk sjøpattedyrpolitikk, Fiskeridepartementet 2003-2004
- Stortingsmelding nr. 27 om norsk sjøpattedyrpolitikk, Fiskeridepartementet 2003-2004
- Stortingsmelding nr. 27 om norsk sjøpattedyrpolitikk, Fiskeridepartementet 2003-2004
- "Aquaculture Pushes Fish Harvest Higher," i "Vital Signs" 2005, pp. 26-27