Troféjakt på kystsel

Oppdatert 12.05.2024

Mens de norske polarselene slaktes kommersielt i en fangst som store deler av verden fordømmer, blir kystselene drept for misnøye og troféer.

Kystselene som lever langs Norgeskysten lider i det stille samme skjebne som våre landlevende store rovdyr: De forfølges fordi pressgrupper helst ikke ønsker at de skal leve her i det hele tatt.

I 2005 besluttet regjeringen å åpne for at utenlandske jegere skulle få adgang til kystseljakt – og gjorde dermed jakten til en turistattraksjon. Jakten var del av regjeringens strategi for å øke profitten i fra utnytting av havpattedyr.

I 2005 besluttet regjeringen å åpne for at utenlandske jegere skulle få adgang til kystseljakt – og gjorde dermed jakten til en turistattraksjon.

Både steinkobbe, havert, ringsel og grønlandssel blir utsatt for jakt langs kysten – motivert av rekreasjon/turisme eller motvilje.1

Hvordan foregår kystseljakt?

Kystseljakt utføres med rifle fra en liten båt, og det er tillatt å skyte på selen mens de er i vannet og bare hodet stikker opp.2 Å skyte på seler i vannet er ikke tillatt i kommersiell selfangst, fordi risikoen for å skadeskyte er for stor. Selfangerne har ønsket å legalisere det, men myndighetene mener det er uforsvarlig.3 Likevel tillater de det de selv mener er uforsvarlig, når det gjelder kystsel. Jegerne som driver kystseljakt beskriver gjerne jakten som "krevende",4 i klartekst kan man heller si at risikoen for skadeskyting er svært stor.

Kystseljakt utføres med rifle fra en liten båt, og det er tillatt å skyte på selen mens de er i vannet og bare hodet stikker opp.

Faren for skadeskyting øker når kommuner innfører skuddpremie på seler. NOAH har gjentatte ganger opplevd at også rødlistede seler blir offer for skuddpremier, og klaget på dette. Det er eksempler på kommuner som har avsatt 100.000 kroner til skuddpremier for kystsel, og betalt 2000 per sel.5 Skuddpremie er også en fare for bestandene, og i 2013 gikk Havforskningsinstituttet ut mot skuddpremie på sel: "Jeg synes det er risikabelt. Vi snakker om små selbestander, vi snakker ikke om fantasitallene som kommer fra fiskeriorganisasjonene", uttalte forsker Kjell Nilssen ved Havforskningsinstituttet.6

Jaktes nær yngletiden

Selene jaktes på tett innpå yngletiden. Det drives fangst på steinkobbe fra 2. januar til 30. april og 1. august til 30. september. Jakten på havert fra januar/februar til september, avhengig av område, og ringsel og grønlandssel fra 2. januar til 30. september. Det er fylkeskommunen som gir tillatelse til jakt.7

Det betyr at man risikerer at mødre blir skutt mens ungene ikke kan klare seg selv.

Kystselene lever i sosiale grupper, og tar ungene sine med på svømmetur når de bare er et par dager gamle. Moren henter også mat i vannet mens ungene venter på land.8 Det betyr at man risikerer at mødre blir skutt mens ungene ikke kan klare seg selv.

Jakt på rødlistede seler

Av kystselene er eller har de fleste vært rødlistet på grunn av jakt og klimaendringer: Ringselen er nå listet som sårbar og man frykter de vil bli stadig færre pga. manglende is. I 2021 kom også havert på rødlista som sårbar. I 2010 var steinkobbe rødlistet som sårbar i Norge på grunn av intensiv jakt, men er nå listet som nær truet, trolig fordi man trappet ned jakten. Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter. Ca. 700 kystseler dør også på grunn av annen menneskelig aktivitet hvert år.9

Kystselene er i dag bare en brøkdel av det de naturlige bestandene var. Det finnes ca. 7600 steinkobber10 og 3800 haverter ifølge Havforskningsinstituttet.11

Kystselene er i dag bare en brøkdel av det de naturlige bestandene var.

Regjeringen påstår imidlertid at selene det drives jakt på ikke er truet på tross av at de er rødlistet. I "Faktaark om selfangst" som ligger på regjeringens sider, står det å lese at "fangsten er begrenset til grønnlandssel, steinkobbe og havert. Selbestandene som det fangstes på er ikke truet."12 Denne teksten var den samme, da steinkobbe sto på norsk rødliste som sårbar fra 2010, og på tross av at den nå er nær truet på rødlista.13 Den står slik på tross av at havert ble listet som sårbar i 2021, og det underslås også at polarselen grønlandssel er i nedgang.

Kvoter på kystsel

Fiskeridirektoratet setter kvoter for kystseljakt, og har satt "fri kvote" for grønlandssel over hele Norge, og også for ringsel i de tre nordligste fylkene – til tross for at arten er sårbar. Det er også lov å skyte 200 haverter og 346 steinkobber i 2023.14

Fiskeridirektoratet setter kvoter for kystseljakt, og har satt "fri kvote" for grønlandssel over hele Norge, og også for ringsel i de tre nordligste fylkene – til tross for at arten er sårbar.

Over flere år beregnet Havforskningsinstituttet hvor grensen går før antall dyr som drepes hvert år vil true bestanden ytterligere. Men myndighetene overskred i årevis dette med over det dobbelte for både steinkobbe og havert, og kvotene for havert lå konsekvent høyere enn anbefalt i perioden 2003-2010.15 Men dette bekymret ikke politikerne – tvert imot: "Mitt klare råd (…) er at man øker uttaket av kystsel betydelig.", sa Høyres representant i 2010.16

Politisk motvilje mot kystselene

Kystselene er en naturlig del av faunaen og burde være et normalt og velkomment syn langs kysten. Men slik er det ikke. I 2010 debatterte Stortinget den hittil seneste stortingsmeldingen om havpattedyr, og flere politikerne avdekket at de tvert imot så på kystselene som uønsket. Saksordfører for stortingsmeldingen, FrPs Harald Nesvik, uttalte: "Det er faretruende når vi nå stadig vekk får rapporter om kystsel som dukker opp på stadig flere områder. (…) Vi ser store kolonier dukke opp på svabergene. Dette er et problem."17

Politikere vil også ta livet av selene fordi de kan smitte fiskene med parasitter, som for eksempel torskekveis.

Kystselene lever i kolonier, og det er naturlig for dem å hvile seg på svabergene – altså burde ikke et slikt syn skremme noen. Men Nesvik beskrev hvordan han har hørt at 150 dyr ble sett på en øy i ett år, og at disse dyrene "utgjorde ca. 21 tonn med rovdyr (…) Hvor mye mer uttak av disse selene vil man sørge for å gjøre (…) for å sikre interessene til fiskerne og slik at det er mennesket som er øverst i næringskjeden, og ikke gråselen?"18

Uten tanke på at at var delvis rødlistede dyr man snakket om, fremmet Høyre og Fremskrittspartiet forslag om at "Stortinget ber regjeringen medvirke til en betydelig økning i fangsten av kystsel for å redusere bestanden og holde den på et lavt nivå i fremtiden." Forslaget fikk ikke flertall – men det var trolig fordi regjeringspartiene av prinisppielle grunner ikke ønsket å stemme for forslag fra opposisjonen.

Arbeiderpartiets representant var på ingen måte mer positivt innstilt til selene, og hevdet at "kystselen vekker sterke negative reaksjoner mange steder i Norge.

Arbeiderpartiets representant var ikke mer positivt innstilt til selene, og hevdet at "kystselen vekker sterke negative reaksjoner mange steder i Norge. Lokalt kan kystselen oppleves som et problem og en plage med konsekvenser for livskvalitet og yrkesutøvelse." Arbeiderpartiet listet opp de "problemene" de mente kystselene forårsaket; "skader på (fiske)redskaper; selens konsum av kommersielle fiskeslag; spredning av kveis til fisk".19

Selene er ikke "problemet"

Det er et reelt problem er at selene skader seg og dør i fiskeredskaper. Minst 5% av kystselene som dør, drukner som "bifangst" på grunn av fangsredskaper for fisk.20 Men andre steder i Europa ses dette på som et dyrevernproblem for selen, som fiskerinæringen plikter å løse ved å forebygge – ikke et problem for fiskeriene som "løses" ved å drepe seler.

Det er et reelt problem er at selene skader seg og dør i fiskeredskaper. Men ikke et problem for fiskeriene som "løses" ved å drepe seler.

Forskere i Sea Mammal Research Unit i England forsket allerede i 2004 på tiltak som lyd-signaler på fiskenettene som kan holde sjøpattedyr unna.21 I 2010 var NOAH alene om å fremme slike løsninger. Men i 2020 sendte Fiskeridirektoratet på høring et påbud om å bruke "pingere" på garn, for å redusere bifangst av sjøpattedyr. Og til og med Fiskarlaget fikk inn for forslaget.22

Politikere vil også ta livet av selene fordi de kan smitte fiskene med parasitter, som for eksempel torskekveis. Men selv Fiskeridepartementet innrømmer at "det har vist seg at mengden torskekveis er lite avhengig av selbestandens størrelse."23 Igjen er det selvsagt lønnsomhet det dreier seg om: "Disse rundormene kan redusere omsetningsverdien av fisk, særlig til levendefiskmarkedet."24

Fjerning av parasitter koster mer for den høyindustrialiserte fiskeriindustrien, men er ingen umulighet. Fjerning av selen koster mindre for fiskeriene – men mer for naturen. Regjeringen innrømmet at man "må" gå så drastisk til verks som utrydning dersom fiskeriene skal få det som de vil: ”Det er sannsynligvis ikke mulig å bli kvitt kveisproblemet uten at kystsel utryddes (…).”25

Kystselene drepes på grunn av myter

Det siste ankepunktet mot kystselene, er det samme som har blitt brukt for å forsvare dreping av alle sjøpattedyr - de "spiser fisk". Det er særlig torsk man ikke unner selene. Havforskningsinstituttet beregnet for regjeringen at 10 000 steinkobber ville spist 300 tonn torsk, og samme antall havert ville spist 4000 tonn torsk.26 Som kjent er det langt færre av begge arter.

Til sammenligning har turister og sportsfiskere, som representerer den minste delen av menneskets utnytting av fisk, årlig fanget 10 000 tonn torsk.27

Det siste ankepunktet mot kystselene, er det samme som har blitt brukt for å forsvare dreping av alle sjøpattedyr - de "spiser fisk".

Stortingsmelding om sjøpattedyr fra 2004 innrømmet at påstandene om at kystselene "spiser opp fisken" er grunnløse: ”Det blir ofte fokusert på konflikten mellom kystsel og fiskerier. Bestandene av kystsel er imidlertid relativt små og virkningen av deres konsum på fiskebestandene er begrenset.”28 Forskere har over flere år avdramatiserert kystselenes innvirkning på "kommersielle" bestander, og viser at de spiser mest av ikke-kommersielle fiskearter.29

I 2018 gikk forsker Even Moland ved Havforskningsinstituttet ut mot myten om at kystselen "forsyner seg grovt av torskebestanden".

I 2018 gikk forsker Even Moland ved Havforskningsinstituttet ut mot myten om at kystselen "forsyner seg grovt av torskebestanden": "Torsk utgjør bare en marginal del av dietten."30 I 2020 gikk forskere igjen ut mot myter om kystselene og torsken.31

Havforsker Kjell Tormod Nilsen fra Havforskningsinstituttet uttalte: "Det er en myte at selen tømmer fjorder for kysttorsk, og det har vi visst lenge. Men hos flere fiskere som ser steinkobbe ligge på skjær langs kysten, så er ønsket at dyrene skal skytes fordi den spiser opp kysttorsken. Det gjør den altså ikke."32

Kystsel offer for troféjakt

Den virkelige motivasjonen for kystseljakt ser ut til å være økonomisk potensiale i jakt som turistattraksjon. Stortingsmeldingen om sjøpattedyr er tydelig på at man ønsker økt kommersialisering av kystseljakten: "Verdiene i selressursene kan lettest hentes ut gjennom tilrettelegging av tilbud til jegere. Dette i form av tilrettelegging, utleie og guiding."33

Fiskeridepartementet tok i 2005, etter den første stortingsmeldingen, en avgjørelse på at de ønsket å øke inntjeningen ved å fremstille skyting av sel som en eksotisk ferieforlystelse.

Fiskeridepartementet tok i 2005, etter den første stortingsmeldingen, en avgjørelse på at de ønsket å øke inntjeningen ved å fremstille skyting av sel som en eksotisk ferieforlystelse. Tiltaket plasserer Norge i samme kategori som land hvor truede ville dyr tilbys rike skyteglade turister – også kalt troféjegere.

I følge avisen Nationen har planen lykkes, og nå "strømmer jegere fra hele Europa til en selsom jakt på havets storvilt". Jegere fra Sverige og Danmark skal etter sigende være i flertall.34

  1. "Jakt på kystsel". Fiskeridirektoratet. Fiskeridir.no, per 12.09.23
  2. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  3. "Norwegian sealing as seen from a sealers perspective". Kvernmo in "Prospects for further sealing in the North Atlantic: Proceedings of the 13th Norwegian-Russian Symposium, Tromsø, 25-26 August 2008". Pike et al. IMR/PINRO. Havforskningsinstituttet. 2008
  4. "Kvoter for jakt på kystsel 2022". Norges Jeger og Fiskerforbund. Njff.no. 05.01.22
  5. "Sakspapirer, Møte for styret for nyskaping og omstilling, Lebesby kommune". 04.02.09
  6. "Havforsker frykter for kystselbestandene etter økt "skuddpremie". Fiskeribladet.no. 15.02.13
  7. "Jakt på kystsel". Fiskeridirektoratet. Fiskeridir.no, per 12.09.23
  8. "Behaviour and habitat selection of harbour seals along the Norwegian coast in relation to time, environmental conditions and resource distribution". Bekkeby. Biologisk Institutt UiO
  9. "Temasider". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 2023
  10. "Status for kystsel. Anbefaling av jaktkvoter 2020". Nilsen & Bjørge. Havforskningsinstituttet. Møte i Sjøpattedyrutvalget, Tromsø, 24.-25.10.2019
  11. "Status for kystsel. Anbefaling av jaktkvoter 2020". Nilsen & Bjørge. Havforskningsinstituttet. Møte i Sjøpattedyrutvalget, Tromsø, 24.-25.10.2019
  12. "Faktaark om norsk selfangst". Regjeringen.no. 25.11.09
  13. "Norsk rødliste for arter 2015". Artsdatabanken.no
  14. "Forskrift om kvoter i jakt på kystsel i 2023". FOR-2022-12-16-2380 (Opphevet)
  15. "Vurdering av havert Halichoerus grypus (Fabricius, 1791)". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no
  16. "Stortinget - Møte tirsdag den 9. mars 2010 kl. 10". Stortinget. 09.03.10
  17. "Stortinget - Møte tirsdag den 9. mars 2010 kl. 10". Stortinget. 09.03.10
  18. "Stortinget - Møte tirsdag den 9. mars 2010 kl. 10". Stortinget. 09.03.10
  19. "Stortinget - Møte tirsdag den 9. mars 2010 kl. 10". Stortinget. 09.03.10
  20. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  21. "SMRU Scientific Report". Sea Mammal Research Unit. Natural environment Reasearch Council. 2004
  22. "Støtter påbud". Norges Fiskarlag. Fiskarlaget.no. 11.09.20
  23. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  24. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  25. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  26. "Faktaark om kystsel i Norge". Regjeringen.no, per 2012
  27. "Sjøfisketurisme i Norge – debatter, regulering, struktur og ringvirkninger". Borch et al. Norut Tromsø. 2011
  28. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  29. "Behaviour and habitat selection of harbour seals along the Norwegian coast in relation to time, environmental conditions and resource distribution". Bekkeby. Biologisk Institutt UiO
  30. "Slår i hjel myten om at selen utrydder torsken". Nrk.no. 11.01.18
  31. "Diet composition and biomass consumption of harbour seals in Telemark and Aust-Agder, Norwegian Skagerrak". Sørlie et al. Marine Biology Research. 03.03.20.
  32. "– Nei, selen spiser ikke opp kysttorsken slår forskning fast". Fiskeribladet. 01.07.20
  33. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  34. "Kø for selsom jakt på havets storvilt". Nationen.no. 02.03.18