Selfangstindustrien

Oppdatert 16.08.2024

Bare tre land i verden driver med kommersiell selfangst - Canada, Namibia og Norge. Dessuten har norske firmaer eierinteresser i kanadisk fangst. På grunn av selenes lidelser er produktene fra fangst forbudt i mange land.

Innhold

Med unntak av Namibias fangst av pelssel, har Norge vært en sentral aktør i kommersiell selfangst verden over. Norge driver egen fangst, og er økonomisk involvert i verdens største fangst på grønlandssel som foregår i Canada. Canada tok livet av opptil 400 000 seler årlig frem til 2010-tallet. I tillegg har Norge vært økonomisk involvert i å fremme selfangst i Russland. Men i 2009 sa Russland stopp, og forbød fangsten.

Selfangsten i tall

Norge drepte på det meste 300 000 seler i året, og er årsak til at arter nå er utrydningstruet. Fangsten er nå betydelig mindre. Årlig drar 1-3 båter ut på selfangst.1 Antall seler som tas livet av årlig har over flere år vært ca. 5000.2 I 2023 var antallet 1881 dyr.3

I flere år var "kvoten" på grønlandssel ca. 11 500 seler i Vestisen og 7000 seler i Østisen. I 2024 er det ikke lov å fange noen dyr i Østisen, men "kvoten" er 7 397 seler i Vestisen.4

Norge drepte på det meste 300 000 seler i året. Nå er selene særlig sårbare på grunn av klimaendringer, og den massive fangsten har bidratt til at arter er truet.

Lenge hevdet norske myndigheter at selfangst var "nødvendig" for balansen i havet, selv om dette aldri har hatt vitenskapelig grunnlag. Nå er selene særlig sårbare på grunn av klimaendringer, og den massive fangsten har bidratt til at arter er truet. Selprodukter er forbudt i mange land på grunn av lidelsene selene utsettes for. I norsk selfangst har dessuten lovbrudd vært ren rutine, og forsvares fortsatt av fangstmennene. Myndighetene hevder likevel at fangsten er "etisk".5

Selunger drepes i yngletiden

Viltlovens bestemmelser om yngletidsfredning gjelder ikke for sel – de er en av de få artene hvor man tvert imot går etter dyrene i den aller mest sårbare perioden av deres liv. Stortingsmeldingen om sjøpattedyr fra 2004 sier: "Fordi unger gir bedre betalte produkter enn voksne dyr, må det forventes at fangerne primært vil gå etter unger."

Flest selunger drept

Mellom 2004 og 2007 har ca. 70 % av de drepte grønnlandsselene i Vestisen (men ikke i Østisen) vært unger, og av klappmysene var gjennomsnittlig 85% unger.6

"Fordi unger gir bedre betalte produkter enn voksne dyr, må det forventes at fangerne primært vil gå etter unger."

- Stortingsmelding om sjøpattedyr (2004)

Myndighetene har også stimulert til å fange flest unger. Lenge fikk selfangerne omregne kvotene til unger; det gikk "to og en halv" unger på hvert voksne dyr.7 For eksempel; isteden for å ta livet av 40 000 voksne dyr, hadde fangerne lov til å ta 100 000 unger i 2009. Per 2023 er ikke forskriftene lenger formulert slik.

Norge fanget diende selunger helt frem til 1989. På dette tidspunktet avslørte selfangstinspektør Odd F. Lindberg film av mødre som skrek mot fangstmennene mens ihjelslåtte unger ble dratt av gårde foran øynene deres. Dette skapte internasjonale reaksjoner, og fangsten på unger ble stoppet. I 1996 begynte ungefangsten igjen, men norske myndigheter hevdet at det nå bare er ikke-diende unger som slaktes.8

Diende unger drepes tross "forbud"

Imidlertid opplyste stortingsmeldingen (2004) at "en unge av grønlandssel anses som diende frem til 20. mars i Østisen og 10. april i Vesterisen. En klappmyssunge anses som diende frem til 20. mars. Som en følge av disse definisjonene er det ikke forbudt å ta en unge som dier etter disse datoene."9

Sjøpattedyrrådet slår også fast at fangst av diende unger faktisk er lov.

Både fangstmenn10 og inspektører har påpekt at det er diende unger på isen når de kommer: "Det ble observert flere nyfødte kvitunger lenge etter denne datoen (20.mars)."11

Sjøpattedyrrådet slår også fast at fangst av diende unger faktisk er lov: "En videreføring av legaldefinisjonen vil innebære at en unge anses som diende frem til 10. april og at det som en følge av denne definisjonen ikke vil være forbudt å avlive en unge av grønlandssel som dier etter denne dato."12

Les NOAHs intervju med tidligere selfangerinspektør Odd F. Lindberg.

Selfangerne vil drepe diende unger

Fangstorganisasjonen Høge Nord Alliansen levner på sin side ingen tvil om at næringen selv vil drepe diende unger uansett dato: "Fangstsiden av næringen ønsker muligheten til kvitungefangst (…) Den interne uenigheten i næringen var etter vår vurdering utslagsgivende da myndighetene valgte å videreføre forbudet mot kvitungefangst i forbindelse med Sjøpattedyrmeldingen i 2004. Hadde næringen vært enig om at det var ønskelig med slik fangst, er vår bestemte oppfatning at da ville også myndighetene tillatt slik fangst."13

Fangstorganisasjonen Høge Nord Alliansen levner på sin side ingen tvil om at næringen selv vil drepe diende unger uansett dato.

Fangstnæringen vil drepe diende unger. De diende ungene er tilstede når fangstmennene ankommer. Myndighetene setter definisjoner som tillater at diende unger tas. Likevel hevder de hardnakket overfor det internasjonale samfunnet at Norge ikke fanger diende unger.14

De selungene som i følge myndighetene blir tatt livet av, er for øvrig ikke mer enn et par uker gamle unger. Den norske fangst-organisasjonen Høge Nord Alliansen lanserte begrepet "sel-ungdom",15 som tydeligvis skulle gi assosiasjoner til noen det ikke var like lett å føle sympati for. Selungene er uansett ute av stand til å flykte eller forsvare seg når selfangerne kommer.

Selene lider under fangst

Våpnene som ble brukt i selfangstens begynnelse var gevær og hakapik i diverse former. Man heiste seler ombord fra iskanten ved å "hake" dem på en lang krok.16 Fortsatt drepes selene ved skudd eller hakapik, og fortsatt benyttes "krøking" hvor selene hakes opp i båten. Metoden er svært like i Norge og Canada. Selmottaket Riebers håndbok for selfangere oppfordrer selfangerne til ikke å bruke skudd, men hakapik, for ikke å ødelegge skinnet.17

Skytes i grupper fra båten

Selfangstskutene er isgående skuter som baner seg vei inn mot isen der selene vandrer for å føde sine unger. Skutene ankommer rundt tiden da selene føder.18

Voksne seler skytes fra båten eller på isen, deretter skal de slås med hakapikens butte ende og krok.

Voksne seler skytes fra båten eller på isen, deretter skal de slås med hakapikens butte ende og krok. Så skal de blodtappes for å sikre død, men bare hvis "hensynet til videre fangst gjør det mulig" og ikke hvis det drives "plukkfangst". "Plukkfangst" består i at mange voksne eller unger skytes fortløpende fra båten eller på isen, uten umiddelbar blodtapping.19

Selungene ser hverandre bli slaktet ned

Ungene kan slås med hakapik eller "slagkrog" mens de er ved bevissthet, dvs. uten å skytes.20 Dyrene ligger på isen og ser hva som skjer rundt dem, og er samtidig ute av stand til å flykte effektivt. Videodokumentasjon fra fangst i Canada viser tydelig selenes reaksjon: Ungene snur seg mot selfangerne og skriker, de prøver å forsvare seg, og de prøver å flykte.21 De kaver seg over isen, men siden de ennå ikke er ment å gå i vannet, er de for langsomme.

"Skytingen er (…) meget krevende, da målet er lite og underlaget kan være i bevegelse".

- Stortingsmelding om sjøpattedyr (2004)

Selungene ligger ofte i grupper – og når selfangerne enten begynner å skyte inn i en slik gruppe eller bruke slå dyrene en etter en med hakapiken er det åpenbart at dyrene får panikk. De slaktes ned foran øynene på hverandre. I 2009 ble også film fra norsk selfangst frigjort, for første gang å flere tiår. Også dette materialet viser selenes panikk der de prøver å unnslippe ned i vannet, mens andre dyr blir tatt livet av rundt dem.22

Skadeskyting vanlig

Inspektører har påpekt at: "På minst 90% av selen har kulen truffet bløtvev og gått tvers gjennom dyret. Når man skyter på en sel er det stor fare for at kulen går videre og skader sel som ligger i nærheten."23 Stortingsmeldingen om sjøpattedyr (2004) innrømmer at seler ikke er lette å ta livet av: "Skytingen er (…) meget krevende, da målet er lite og underlaget kan være i bevegelse".

På minst 90% av selen har kulen truffet bløtvev og gått tvers gjennom dyret.

I tillegg til at det er vanskelig å treffe riktig, er det sterk økonomisk motivasjon for å få så mange dyr som mulig ombord: "Ved god fangst kan flere hundre bli fangstet hver dag."24 Utstrakt skadeskyting er resultatet når mange dyr skytes raskt under dårlige forhold. Inspektører har også bevist at selfangerne ser på det som akseptabelt å skadeskyte med vilje, noe som er lovbrudd.

Skadeskutte dyr heises opp med krok

"Krøking” - å hake selen opp i båten mens den risikerer å være levende - ble forbudt i 1991, etter avsløringer fra selfangstinspektør Lindberg. Men i 2003 ble det tillatt igjen etter press fra næringen.25 Metoden risikerer å være ekstremt smertefull, og tillates hvis det er "ugustige" værforhold, hvilket det lett blir. Med økende klimaendringer og usikker is, blir det også stadig mer plukkfangst.

"Krøking" risikerer å være ekstremt smertefull, og tillates hvis det er "ugustige" værforhold, hvilket det lett blir.

I 2010 forsøkte Fiskeridirektoratet igjen å forby både krøking og plukkfangst,26 men forslaget ble skrinlagt av hensyn til næringen, som mente de ville tape penger om de ikke fikk fortsette med dette. Næringen er kjent for å sette penger over dyrevern. Som Fridtjof Nansen skrev i boken "Blant Sel og Bjørn" (1924): "Det gjelder å arbeide fort, og i hastverket tas det nok ikke alltid så nøye om ungene er slått helt døde før de blir flådd. Det påstås at den flådde selskrotten stundom kan levne til igjen og gå i vannet. I det hele er det vel en håndtering som ikke virker foredlende på mennenes følelsesliv."

Myndigheter dekket over lovbrudd og lidelse

Selv om norske myndigheter innrømmer at fangsten er vanskelig, har man i alle år hevdet at den er "etisk" og at dyrene ikke lider. Myndighetene hevder at "nærmere 100%" av selene dør "momentant", basert på ett dyreforsøk fra 1995, utført av Fiskeridepartementets betalte konsulent Egil Ole Øen.27Fangstmennene var i forsøket klar over at deres avlivinger ville registreres og benyttes til å beskrive skadeskytingsprosent for norsk selfangst.28

Gammelt forsøk brukes som "alibi"

Forsøket representerer dermed ikke praktisk selfangst. Seler drept med hakapik ble ikke undersøkt, heler ikke voksen skutt sel. Øen fant at "98 % av ungene som skytes under plukkfangst, døde momentant".29 Undersøkelsen går ikke inn på dødskriterier, som f.eks. hvor lang tid etter skuddet inspektøren kom frem til selen.

Selv om norske myndigheter innrømmer at fangsten er vanskelig, har man i alle år hevdet at den er "etisk" og at dyrene ikke lider.

En rapport som den norske Vitenskapskomiteen, VKM, laget i 2007 forbindelse med EUs kartlegging av selfangsten, benytter den samme rapporten som kilde til å hevde at avlivingen er "effektiv".30 VKM hevder at ammunisjonen og våpnene som brukes under selfangst er "svært effektive", og viser til en annen studie (ikke oppgitt) hvor man under kontrollerte forhold fant at selunger som ble slått i hodet med hakapilk døde av dette.31

VKM konkluderer med andre ord på et etter eget utsagt "begrenset datagrunnlag" med at de fleste selene dør med en gang, til tross for at undersøkelsene de baserer seg på ikke dreier seg om selfangst under reelle kommersielle forhold. Dette stemmer dårlig med studier som har observert faktisk fangst, og rapporter fra inspektører.

Myndighetene avfeier lidelse som "umulig"

Norske myndigheter har også feilaktig hevdet at selenes spesielle fysiologi som dykkende dyr "kan synes å bevege seg i lang tid etter at hjernen er ødelagt", og at det er "biologisk umulig at en sel som er flådd (m.a.o. en skrott) kan være levende – uansett hvor mye den beveger seg."32 Men nettopp på grunn av sjøpattedyrenes evne til å binde mye oksygen i blodet, kan deres nervesystem være i stand til å føle smerte over lengre tid; de må tape mer blod for at bevisstløshet skal inntre nettopp på grunn av sitt oksygenrike blod.33

Norske myndigheter har feilaktig hevdet at selenes spesielle fysiologi som dykkende dyr "kan synes å bevege seg i lang tid etter at hjernen er ødelagt."

Myndighetene har også bidratt til å dekke over lovbrudd i selfangstnæringen. Kritiske inspektørrapporter har blitt holdt tilbake fra offentligheten (i forbindelse med krøking og vinsjing av levende sel i 2005).34 De to store sakene i norsk historie hvor selfangstinspektører har gått ut offentlig og avslørt massive lovbrudd var da inspektør Odd F Lindberg (1988) friga filmmateriale, og inspektøren på Kvitungen (2009) gjorde det samme. I begge tilfellene ble inspektørene møtt med massiv hets fra fangstnæringen – og i det første tilfellet bidro myndighetene aktiv til denne hetsen og bortforklaringen av ulovligheter.

Kritikk fra veterinærrapporter

I 2010 ønsket Fiskeridirektoratet å forby krøking og plukkfangst av dyrevernhensyn. Dette skjedde ikke.

I 2021 kom en ny norsk studie hvor forskerne studerte effektiviteten av to typer ammunisjon på hvalfangst. Selfangerne var klar over at skuddene deres var del av en studie, og dette reflekterer derfor ikke praktisk fangst. Studien i seg selv er ikke kritisk til fangst. Den konkluderer med at begge typer ammunisjon ga "rask død" i 84% av tilfellene. Forskerne konkluderer med at dødslengde for skutte seler er "sammenlignbare med (tid) rapportert for fangst av vågehval". Det betyr imidlertid at norske forskere nå innrømmer at 1 av 5 seler risikerer å lide i lengre tid. 35

Norske forskere innrømmer at 1 av 5 seler risikerer å lide i lengre tid.

Veterinærrapporter har dokumentert en høy prosent av levende flådde dyr med samme type fangstmetoder som brukes i Norge. Rapportene som har dokumentert sannsynlig flåing av levende dyr, er basert på analyser av filming fra luften av reell fangst, samt post-mortem undersøkelser av selenes hodeskaller. De konkluderer med at "fangsten resulterer i betydelige og uakseptable lidelser."36

"The Scientific Opinion concluded that seals are sentient mammals that can experience pain, distress, fear and other forms of suffering."
- ESFA (2007)

I 2007 evaluerte EFSA (europeisk myndighet for bl.a. dyrevelferd) selfangsten. EFSA fastslo i sin konklusjon: "The Scientific Opinion concluded that seals are sentient mammals that can experience pain, distress, fear and other forms of suffering.”37 Videre konkluderte EFSA at det var risiko for lidelse under fangsten, og følgelig har EU forbudt selprodukter.

Statsstøttet fangst

Dagens selfangst ikke er lønnsom, og har ikke vært det på mange år. Men staten bidrar med å subsidiere 70-80 % av fangstmennenes inntekter. Også skinnforhandleren Rieber mottok i årevis statlig støtte for å drive sitt skinnsalg.38 Begrunnelsen for subsidiene, som har stått svart på hvitt i budsjettproposisjonene, er å "bidra til å opprettholde norsk selfangst".39 NOAH har jobbet mot å stoppe subsidiene, og som resultat har de minsket drastisk.

Staten bidrar med å subsidiere 70-80 % av fangstmennenes inntekter.

Likevel gis det fortsatt, per 2022, 1,5 millioner NOK til rederier som drar ut på fangst, og til mottak som er godkjent for produksjon av selolje.40 Hvorfor er selfangsten så godt økonomisk beskyttet av regjeringen i forhold til mange andre næringer? Selfangst- og fiskerinteresser (eierne av selfangstskutene driver gjerne fiske resten av året) har merkelig nok hatt stor politisk innflytelse i Norge. Disse interessene er sterkt overrepresentert i organer som bestemmer selens fremtid.41

Subsidierer dumping av skinn

Også i en ny stortingsmelding om sjøpattedyr av 2009, slås det fast uten videre begrunnelse at det er "et mål å holde oppe selfangsten i Vestisen".42 Subsidiene begrunnes her med mangel på etterspørsel etter produktene…

I 2006 ga staten 2 millioner til et mottak for å brenne skinnene fordi det ikke var marked for dem.

Helt frem til 2010-tallet var pelsen – særlig fra unger – det primære produktet fra selfangst. Men så begynte selfangerne å dumpe skinnene, fordi ingen lenger ville kjøpe selpels.43 I 2006 ga staten 2 millioner til et mottak for å brenne skinnene fordi det ikke var marked for dem.44

Subsidierte "nye" selprodukter

I 2010 ga Innovasjon Norge 500 000 kroner i statlige midler til et privat firma for å drive reklamevirksomhet for selskinn på det kinesiske og russiske markedet.45 Samme år meldte næringen om bunnnivå på skinnpriser. De mente selv at "inntektsmulighetene til næringa slik det ser ut i dag, ligger først og fremst i olje og kjøtt", men at også kjøtt har "begrenset marked".46

Fiskerinæringens forskningsfond ga hele 30 millioner til en bedrift for å utvikle produksjon av selolje.

Det var "storproduksjon av selolje" som skulle "redde næringen". Fiskerinæringens forskningsfond ga hele 30 millioner til en bedrift for å utvikle produksjon av selolje i 2006.47 Men NOAH har nå fått flere store kjeder i Norge til å slutte med selolje, og størstedelen av verdensmarkedet er og blir stengt for alle selprodukter.

Selfangst mer "turisme" enn næring

Selfangsten i Norge har alltid vært kun en ekstrainntekt for fangstmenn som ellers i året hadde annet arbeid. Fangsten er i de senere år gått stadig mer mot å være en "hobby" enn en næring. Fangstmennene selv kaller det en "manndomsprøve" og har uttalt at "vi tar denne turen som en opplevelse".48

Fangstmennene selv kaller det en "manndomsprøve" og har uttalt at "vi tar denne turen som en opplevelse".

En selfangstinspektør innrømmet i 2019 at "størsteparten av (skutas) fangstfolk var uerfarne (...) de måtte selvsagt selv erkjenne, at det at skyte sel fra baugen av en båt, er noe ganske annet enn å drive jakt i land".49 Man kan spørre seg hvorfor norske skattebetalere, mot sin vilje, skal fortsette å subsidiere en hobby som går ut over dyr og natur.

Norge skyld i kanadisk selslakt

Canadas selfangst har årlige kvoter på 400 000. Siden 2019 har ca. 30 000 dyr årlig blitt drept av denne kvoten.50 Norge er en av de økonomiske hovedaktørene bak Canadas kontroversielle selfangst. Den største innkjøperen av selskinn i Canada er et norsk-eid selskap,51 og den norske regjeringen har gjennom årene gitt millioner i subsidier til dette selskapet.52

Norsk subsidiert selskap størst i Kanada

Det norske selskapet G C Rieber eier og opererer et kanadisk datterselskap kalt Carino. Mellom 20-30% av de norske sel-subsidiene gikk direkte til GC Rieber.53 Carino er den største selskinns-produsenten i Canada, og per 2010 kjøpte Rieber omtrent 70% av selskinnene på det kanadiske markedet hvert år.54

Per 2010 kjøpte Rieber omtrent 70% av selskinnene på det kanadiske markedet hvert år.

Norges fangst utgjorde mindre enn 10% av det totale antall selskinn som ble behandlet hos Rieber Skinn, mens de kanadiske skinnene utgjorde 90%.55 Inntil 2007, kunne man se hvor mange rå selskinn som ble importert til Norge, og tallet varierte mellom 100 000 og 150 000. Etter 2007 begynte Rieber å registrere innførte skinn som "behandlede" isteden, noe som førte til at antall ikke lenger oppgis.56

Legger ned i Norge, fortsetter i Kanada

I 2008 la Rieber ned sine fabrikker for selprodukter i Norge, og all denne virksomheten ble lagt til Canada. Det norske selskapet oppga at de etter "en avtale med kanadiske myndigheter er forpliktet til å foredle selskinnet i Canada".57

Et norsk selskap som har fått millioner i skattekroner, holder altså i gang den kanadiske selunge-slakten for å levere selolje primært for det norske markedet.

Norskeide Carino produserer fortsatt både pels og olje.58 I 2021 eksporterte Canada selolje-produkter for nesten 2 millioner kroner. Den største importøren var Norge, deretter Japan, Hong Kong, Sør-Afrika, Sør-Korea og Kina.59 Et norsk selskap som har fått millioner i skattekroner, holder altså i gang den kanadiske selunge-slakten for å levere selolje primært for det norske markedet. Dette markedet skrumper imidlertid nå inn som følge av NOAHs kampanje.

Dyr er utrydningstruet på grunn av selfangsten

Selfangsten slik den foregår i Norge i dag begynte på 1800-tallet. I 1867 begynte man å fange grønlandsseler i Østisen, men antall dyr drept har man tall på kun fra 1875. Grønlandsselene i Vestisen ble utnyttet av fangstmenn fra Nederland, England, Tyskland og Danmark før Norge kom på banen. Først i 1846 kom nordmennene til området – for øvrig ble selfangsten her startet av Svend Foyn, mannen som senere skulle stå ansvarlig for den norske hvalfangsten som brakte flere hvalarter på randen av utryddelse.60

Massiv rovdrift på selene

De første registreringene er på ca. 15 000 dyr, men opp mot 1900-tallet vokste antall drepte dyr til 100 000 årlig, med en topp på 1920-1930 hvor 200-300 000 dyr ble tatt livet av hvert år.61 Denne fangsten satte dype spor i populasjonene.62

Klappmyssene ble fanget mer intensivt etter 1920, da man fant områdene hvor de fødte ungene sine.

Klappmyssene ble fanget mer intensivt etter 1920, da man fant områdene hvor de fødte ungene sine. Antall dyr drept var ca 40 – 60 000 årlig frem til 1950-tallet – denne kvoten bidro til å knekke bestanden.63 Under andre verdenskrig ble det en pause i fangten, men den ble gjenopptatt, og antallet drepte dyr var jevnt høyt frem til 1955.

Klappmyssen kommer på rødlista

I 2006 ble 13 390 grønlandsseler og 3640 klappmysser drept – dette var det siste året man tillot kommersiell klappmyssfangst. Stikk i strid med fiskeridepartementets eget utsagn i 2006 om at bestandene var "økende",64 viste det seg at det var vanskelig å finne klappmyss og vanskelig å vite hvor mange de egentlig var. Dermed ble det stans i fangsten fra 2007.65

Stikk i strid med fiskeridepartementets eget utsagn i 2006 om at bestandene var "økende", viste det seg at det var vanskelig å finne klappmyss og vanskelig å vite hvor mange de egentlig var.

I 2009, det siste året hvor den nå sterkt truede klappmyssen ble fangstet, kunne 400 klappmyser fanges (som "forskningsfangst").66 Det var den maksimale kvoten man kunne kalle "forskningsfangst", men bakgrunnen for å vedta den var at næringen ønsker så høy fangst som mulig tross forbud.67 Grønlandssel fanges fortsatt – selv om ungeproduksjonen er sterkt redusert og de også er truet av klimaendringer.

Selfangere drepte også hvalrosser og isbjørner

Selfangerne drev også andre dyr til utrydningstruet status: Frem til 1950-tallet ble et antall hvalross drept hvert år.68 Hvalross er nå sårbar på norsk rødliste. Det var vanlig å fange inn og bringe med seg isbjørnunger (hvorpå mødrene ble drept) – 30 294 levende isbjørnunger og over 20 000 døde isbjørner ble brakt i land av selfangere i perioden 1871 til 1973 (da isbjørnen ble fredet).69 De levende bjørnungene ble solgt til sirkus og dyrehager. Isbjørn er rødlistet som sårbar både i Norge og i verden.

  1. "Selfangst”. Snl.no. 21.07.21
  2. "Forskerutvalg om sjøpattedyr 2021 — Råd om forskning og forvaltning". Bjørge et al. Rapport fra havforskningen. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 08.12.21
  3. "Høring - forslag til regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2024". Fiskeridirektoratet. 14.11.23
  4. "Høring - forslag til regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2024". Fiskeridirektoratet. 14.11.23
  5. "Faktaark om norsk selfangst". Seksjon tema/næringsliv/handel. Regjeringen.no, per 30.01.23
  6. Utregnet på bakgrunn av fangststatistikk for årene 2004-2007, gjengitt i Saksdokumenter til møte i Sjøpattedyrrådet for de aktuelle årene. (2004: 78 % unger grønnlandssel og 79% unger klappmys. / 2005: 65% unger grønnlandssel vest, 11 % unger grønnlandssel øst og 95% unger klappmys. / 2006: 70% unger unger grønnlandssel, 1 % unger grønnlandssel Øst og 85% unger klappmys - 73 % unger grønnlandssel vest og 4% unger grønnlandssel øst)
  7. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  8. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  9. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  10. "Norwegian sealing as seen from a sealers perspective". Kvernmo in "Prospects for further sealing in the North Atlantic: Proceedings of the 13th Norwegian-Russian Symposium, Tromsø, 25-26 August 2008". Pike et al. IMR/PINRO. Havforskningsinstituttet. 2008
  11. Inspektørrapport av selfangstinspektør Renate Nilsen. 1999
  12. Saksdokumenter til møte i Sjøpattedyrrådet. 2008
  13. "Risikoanalyse sel og hval". Høge Nord Alliansen. FHF prosjekt 221034. 2006
  14. "Fangst av diende unger, dvs. unger som ikke er forlatt av moren, tillates ikke i norsk selfangst". Norsk.dk, per februar 2009
  15. Høge Nord Alliansens represetant i debatt med NOAH om sel. 1996
  16. "Ishavsfangsten". Serie om norsk polarhistorie. NRK. 18.04.05
  17. "The use of shot is strictly prohibited as this ruins large areas of the pelt and meat". Cited from Sealers Handbook. Carino Company Limited. Gcrieberskinn.no
  18. "Norwegian sealing as seen from a sealers perspective". Kvernmo in "Prospects for further sealing in the North Atlantic: Proceedings of the 13th Norwegian-Russian Symposium, Tromsø, 25-26 August 2008". Pike et al. IMR/PINRO. Havforskningsinstituttet. 2008
  19. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  20. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  21. Videodokumentasjon fra selfangsten. Hsus.org og Ifaw.org
  22. "Kvitungen". Filmmateriale fra 2009. / Inspektørrapport av Greve Isdahl
  23. Inspektørrapport fra selfangstinspektør Nilsen. 1999
  24. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  25. "Anmeldt for ulovlig fangstmetode". Nordlys.no. 06.03.07
  26. "Vil forby krøking av selunger". Fisk.no. 22.11.10
  27. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  28. "Rapport Veso Prosjekt 1279: Avliving av selunger. Praktisk utprøving og registreering av godkjente avlivingsmetoder". Øen. VESO. NVH. 1995
  29. "Rapport Veso Prosjekt 1279: Avliving av selunger. Praktisk utprøving og registreering av godkjente avlivingsmetoder". Øen. VESO. NVH. 1995
  30. "Scientific Opinion on animal welfare aspects of the killing and skinning in the Norwegian seal hunt". Norwegian Scientific Committee for Food Safety. VKM. 08.10.07
  31. "Scientific Opinion on animal welfare aspects of the killing and skinning in the Norwegian seal hunt". Norwegian Scientific Committee for Food Safety. VKM. 08.10.07
  32. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  33. ""Troubled Waters - A review of the welfare implications of modern whaling activities". Brakes et al. WSPA. 2004 (PDF)
  34. "Anmeldt for ulovlig fangstmetode". Nordlys.no. 06.03.07
  35. “The relative effectiveness of two expanding bullet designs in young harp seals (Pagophilus groenlandicus): A randomised controlled field study in the Norwegian harp seal hunt”. Ryeng & Larsen. Animal Welfare. 30: 155-167. 2021
  36. Veterinary Report: Canadian Commercial Seal Hunt Prince Edwards Island March 2001". IFAW. 2001
  37. Animal Welfare aspects of the killing and skinning of seals – Scientific Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare. EFSA-Q-2007-118. 06.12.07
  38. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  39. "Departementets tilskuddsforvaltning - redegjørelse for 2011". Berg-Hansen. Fiskeri- og kystminister. 18.04.18
  40. "Tilskudd til selfangst 2022". Fiskeridirektoratet. 09.03.22
  41. Boks 3.4 Sjøpattedyrrådet: 10 av 11 er representanter fra næringsorganisasjoner og 1 er fra Fiskeridirektoratet. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  42. Stortingsmelding nr. 46 (2009-2009) Norsk Sjøpattedyrpolitikk. Fiskeri- og kystdepartementet. 2009
  43. "Tjente tønnevis med penger". Altaposten. 04.08.11
  44. “Brenner selskinn med statsstøtte”. Aftenposten.no. 31.05.06
  45. "Norsk Sjøpattedyrpolitikk i Stortinget – sak 11 den 9. mars 2010″. / "Brev til Stortingspresidenten". Fiskeri- og kystminister Berg-Hansen. / "Behandling av St. meld nr. 46 (2008-2009)"
  46. "Vil ha nye tiltak for selfangsten". Fiskebåt.no
  47. "Edle dråper selolje". Intrafish.no. 21.06.06.
  48. "Dette kan bli det aller siste norske selfangsttoktet". iFinnmark.no. 27.03.15
  49. Inspektørrapport av Anne Moustgaard. 02.06.19
  50. "Seal Slaughter Starts in Canada Just Weeks After Mothers Give Birth”. Newsweek.com. 17.03.22
  51. Industry Canada Trade Statistics. Strategis.ic.gn.ca, per 2001-2008. Sendt til NOAH av Sheryl Fink. IFAW. 01.04.09
  52. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  53. 7.1.3 Støtte til produktutvikling: 2 av 12 millioner går til mottaksleddet, dvs. Rieber og Polargodt hundekjeksproduksjon. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  54. Industry Canada Trade Statistics. Strategis.ic.gn.ca, per 2001-2008. Sendt til NOAH av Sheryl Fink. IFAW. 01.04.09
  55. Industry Canada Trade Statistics. Strategis.ic.gn.ca, per 2001-2008. Sendt til NOAH av Sheryl Fink. IFAW. 01.04.09
  56. Tabell over varenummer 43017000 "rå hele skinn fra sel (…)" inntil 2007. SSB. / Samtale med SSB 31.03.09 om opphør av dette varenummer i 2007 og overførsel til nr. 4301800 "rå hele skinn fra andre dyr enn (…)" med null i verdi, samt søk i tabell import fra Canada varenummer 43021909 "hele behandlede skinn fra andre dyr (…)" årene 2007 (83 878 kg, firedobling fra året før) og 2008 (103 766 kg)
  57. "Rieber legger ned". Bt.no. 14.04.08
  58. "Harp Seal Oil". Carino.no, per 31.05.23
  59. "Seal Slaughter Starts in Canada Just Weeks After Mothers Give Birth". Newsweek.com. 17.03.22
  60. "Personer". Polarhistorie.no, per 2024
  61. "The resources". Haug in "Prospects for further sealing in the North Atlantic: Proceedings of the 13th Norwegian-Russian Symposium, Tromsø, 25-26 August 2008". Pike et al. IMR/PINRO. Havforskningsinstituttet. 2008
  62. "The resources". Haug in "Prospects for further sealing in the North Atlantic: Proceedings of the 13th Norwegian-Russian Symposium, Tromsø, 25-26 August 2008". Pike et al. IMR/PINRO. Havforskningsinstituttet. 2008
  63. "The resources". Haug in "Prospects for further sealing in the North Atlantic: Proceedings of the 13th Norwegian-Russian Symposium, Tromsø, 25-26 August 2008". Pike et al. IMR/PINRO. Havforskningsinstituttet. 2008
  64. "Begge bestandene (grønlandssel og klappmyss) er voksende, og ingen av dem er truet". Norge.se, per mai 2007
  65. Saksdokumenter til møte i Sjøpattedyrrådet 2008
  66. Saksdokumenter til møte i Sjøpattedyrrådet 2008
  67. Referat fra sjøpattedyrrådets møte 2008, hvor dyrevernrepresentant var tilstede
  68. "Statistisk årbok 2000. Selfangst. 1821-1999". SSB.no, per 2024
  69. "Fra forrige årtusen Nr. 2. Isbjørnfangst 1871 - 1973. Fra fangst til fredning". SSB.no, per 2024
Hovedfoto: Fiskeridirektoratet

Fakta