Kystsel

Oppdatert 11.05.2024

Kystseler er svært sosiale dyr, som ikke sjelden også nærmer seg og sosialiserer med mennesker. De er nysgjerrige og oppfinnsomme. De er også utsatt for dårlige holdninger fra fiskeindustrien, som har presset på for å skyte dem selv om flere arter har vært og er rødlistet.

Av 33 selarter i verden, finnes 7 i Norge. Fire er kystseler - steinkobbe, ringsel, havert og storkobbe. Grønlandssel dukker også opp langs kysten, selv om den er en ishavssel. De er sosiale, nysgjerrige og intelligente. Kystselene er utsatt for jakt, til tross for at flere er på rødlisten.

Fiskeridirektoratet har satt "fri kvote" for grønlandssel over hele Norge, og for ringsel i de tre nordligste fylkene – til tross for at arten er sårbar. Det er også lov å skyte 200 haverter og 346 steinkobber i 2023.1

Sårbarhet og arter på rødlisten

Storkobben, som det ikke er jakt på, er nær truet.2 Ringselen, som det er jakt på, er listet som sårbar og man frykter de vil bli stadig færre pga manglende is.3

Ringselen, som det er jakt på, er listet som sårbar. I 2021 kom havert på rødlista som sårbar, men jaktes fortsatt.

I 2010 var steinkobbe rødlistet som sårbar i Norge på grunn av intensiv jakt, men er nå listet som livskraft i Norge og nær truet på Svalbard, trolig fordi man trappet ned jakten og forskere fikk mer å si om kvotene.4 Det var fortsatt kun 7644 steinkobber i Norge i 2015, og forskerne har ikke oppgitt noe tall for bestanden av steinkobbe per 2020.5

Havert-bestanden er sterkt redusert. I 2011 var det 8740 haverter i Norge, og i 2017 var tallet 3850 - en nedgang på over 50%. Og forskerne ser ingen tegn på økning i bestanden.6 I 2021 kom havert på rødlista som sårbar, men jaktes fortsatt.

Evner og følelser

Kystselene er på mange måter lik sine polare slektninger, men de bruker lengre tid på å oppdra ungene sine, og lever i flokker større deler av tiden. Dyrene kan bli opptil 35 år gamle.7 De er sosiale, med et velutviklet lyd-språk og en variert, nysgjerrig og leken adferd.8

Kompleks kommunikasjon

Studier av bl.a. ringsel har vist at udervannskommunikasjonen er rik, og består av mange ulike typer av lyder.9 Studier har også blitt gjort på kommunikasjon hos steinkobbe, som bruker lyder til å kommunisere med hverandre og til å utvikle sosiale forhold mellom individer og informere om sin status i gruppen.10

De er sosiale, med et velutviklet lyd-språk og en variert, nysgjerrig og leken adferd.

Lyder brukes av territorielle hanner til å finne og utfordre inntrengere.11 Studier av gjenkjennelse av stemmer er blitt utført på bl.a. havert, og viser at mødrene reagerer i mye større grad på lyder fra sin egen unge enn andres.

Dessuten gjenkjenner de ungens stemme uansett alder, noe som tyder på at det nære forholdet mellom mor og unge er langvarig.12

Lekne og nysgjerrige

Kystselen tar ungene sine med på svømmetur når de bare er et par dager gamle, og moren henter mat i vannet mens ungene venter på land.13

De nyter tydelig av å rulle seg i sand eller snø, og ligge og varme seg i sola.

Selene leker i form av dyking og svømming, og ved å undersøke ting de finner. Særlig unger, men også voksne seler, liker nærheten av andre artsfrender, og ligger inntil hverandre i lange perioder. De nyter også tydelig av å rulle seg i sand eller snø, og ligge og varme seg i sola.

Mange dykkere rapporterer om kystseler som våger seg bort seg bort for å snuse og røre ved den fremmede: Aggresjon i form av biting og bortjaging forekommer, men rapporteres langt sjeldnere en nysgjerrig, sosial adferd. Henry Oddlo Erichsen, forfatter og fisker, skrev følgende hyllest til kystselen: "Sjel hadde kobbe-moren iallefall, like bra som min egen. Jeg vil aldri delta i en uttynning av kystselen, da heller slutte med laksefisket."

Ofre for utdaterte myter

I dag dominerer et problematisk syn på kystsel som "skadedyr" i Norge. Men det er en myte at selene "spiser opp fisk" langs kysten. I 2020 gikk forskere ut mot denne myten.14

Havforsker Kjell Tormod Nilsen fra Havforskningsinstituttet uttalte: "Det er en myte at selen tømmer fjorder for kysttorsk, og det har vi visst lenge. Men hos flere fiskere som ser steinkobbe ligge på skjær langs kysten, så er ønsket at dyrene skal skytes fordi den spiser opp kysttorsken. Det gjør den altså ikke."15 Bernie McConnell, sjøpattedyrforsker ved St. Andrews Universitet mener fokuset bør være på om forholdene er bra nok for selene: "Kystselen er et vindu til forståelse av havets helse. (...) Å redde havene starter med selene."16

Ringsel

Ringseler er vanlig i arktiske strøk, og de lever også i Botenviken og i store russiske innsjøer. Ringselen lever i isfylte farvann. De opptrer sjeldent i store flokker, og utenom tiden der de føder unger er de stadig på vandring langs driviskanten.17

Fleksible i levemåte

Ringselene bruker varierende jakt-strategier. Noen individer tilbringer lange perioder på havet under pakkisen, mens andre holder seg langs kysten og i fjorder og jakter på ulike dyp.18

"Hvis is- og snøforholdene endrer seg, kan det kan ha store konsekvenser for arten ringsel."

- Miljøstatus.no.

Ringselene har relativt stor “økologisk fleksibilitet” - evner å overleve vintere med isdekket vann, og spiser et bredt spekter av mat.19 Likevel skriver Miljøstatus.no: "Hvis is- og snøforholdene endrer seg, kan det kan ha store konsekvenser for arten ringsel."

Lever i sosiale samfunn

Ringselene har et avansert sosialt system. Hunnene føder i hi, som ofte er en del av et kompleks av flere selboliger i et område, adskilt med opp til 200 meter.20 Hannene bruker også flere hi, som er spredt over et område som inneholder hi fra flere hunner.

Hunnene føder i hi, som ofte er en del av et kompleks av flere selboliger i et område.

Erfaring og alder hos hannene verdsettes av hunnene, ettersom eldre hanner ser ut til å ha flere voksne hunner innenfor sitt område enn yngre hanner.21 Hannene blir kjønnsmodne i 5-6 års alderen, hunnene når de er 4-5 år.

Hunner får en unge hvert år. Ungene fødes som kvitunger i snøhuler som mødrene graver ut på fast fjordis i mars-april, og veier da 4-5 kg. I løpet av dieperioden, som varer i 1-2 måneder, øker vekten til rundt 30 kg og den hvite ungepelsen røytes av.22 Voksne individer ser ut til å bruke mer tid under vann enn unge individer, og ved større dyp.23

Steinkobbe

Steinkobben er en utpreget kystsel med utbredelse i nordlige deler av Stillehavet og Atlanterhavet, langs hele norskekysten, på Kola og på vestsiden av Svalbard. Steinkobben foretar kortere beitevandringer og oppholder seg stort sett innenfor et bestemt hjemmeområde.24 Steinkobben er et typisk flokkdyr, og kolonier dannes særlig i forbindelse med fødsler og hårfelling.

Ungene kan svømme rett etter fødsel

Kjønnsmodningen inntrer i 3-4-årsalderen, men bare et fåtall hunner blir drektige så tidlig. Sannsynligheten for drektighet øker gradvis med hunnenes alder, men normalt får eldre hunner en unge hvert år. Hannene blir kjønnsmodne 5-7 år gamle.25 Steinkobben kan bli opptil 36 år gammel.26

Ungene fødes på beskyttede skjær eller sandbanker i juni-juli.

Paringen skjer om sommeren, men fosterutviklingen starter først etter ca. tre måneder.27 Ungene fødes på beskyttede skjær eller sandbanker i juni-juli. De veier ca. 10 kg ved fødselen og har da en pels som likner de voksnes. De kan bli født som hvite, men som regel røytes den hvite pelsen av i livmoren.

Steinkobbeungene dies i nærmere 3 uker, men nyfødte unger kan leve i vannet umiddelbart etter fødselen, ofte med det første tidevannet.28 I dieperioden legger de på seg en halv kilo hver dag, og de begynner gradvis å finne mat selv.29

Livsviktig dykketrening

Etter avvenning spiser ungene mest bunnlevende krepsdyr; seinere blir fisk hovedføden.30 Steinkobben spiser også krepsdyr og blekksprut.31

Steinkobbens suksess i å finne, fange og spise byttedyr avhenger av deres evne til å dykke.

Steinkobbens suksess i å finne, fange og spise byttedyr avhenger av deres evne til å dykke. Det er derfor veldig viktig for ungene å raskt oppnå tilstrekkelige dykkeferdigheter og evne til å fange nok mat slik at de klarer å overleve uten moren. Unge seler kan ikke dykke så lenge som de voksne, ettersom de har en lavere kapasitet til å lagre oksygen. De har også mindre kontroll over fysiologiske dykkeresponser enn de voksne individene.

Forskningsresultater viser at selv om ungene øker sin dykkekapasitet og evne gjennom de første månedene av sitt liv, er de ikke fult utviklet når dieperioden er over. Dykkeevnene er imidlertid betydelig fra en tidlig alder. Unge seler trenger mer hvile fra dykking enn eldre individer og bruker en mindre del av tiden sin under vann enn eldre.32 Steinkobbene har god evne til å forstå ulike lyder – de lærer seg f.eks. å skille lyder fra predatorer og lyder fra harmløse hvaler.33

Havert

Havert kalles også gråsel. Den er en utpreget kystsel med utbredelse på begge sider av Nord-Atlanteren. Haverten er lett gjenkjennelig med sitt lange hesteliknende ansikt og sin lange snute, og vanligvis har den tilhold på de ytterste og mest værharde skjær. Beitevandringer er ikke uvanlig, særlig blant ungdyr.34

Beitevandringer er ikke uvanlig, særlig blant ungdyr.

I likhet med mange andre store pattdyr, er hunner og hanner av ulik størrelse. En slik forskjell kan føre til at kjønnene bruker ulike jaktstrategier eller ulike habitat. Studier tyder på at det eksisterer slike forskjeller i habitatvalg hos haverten. Ulikhetene er mest tydelige rett før og rett etter parringsperioden, men i begge periodene ser det ut til at hannene hovedsakelig bruker områdene langs kontinentalsokkelkanten, mens hunnene hovedsakelig bruker de midtre kontinentalområdene.35

Sosiale flokkdyr

Haverten er flokkdyr som danner kolonier, særlig i forbindelse med paring og hårfelling. Hannene blir kjønnsmodne i 6-7 års alderen, og hunnene når de er 5 år. Kjønnsmodne hunner får en unge hvert år. Kvitungene, som fødes på skjær ytterst mot det åpne havet i september- desember, er rundt 15 kg ved fødselen og nærmere 50 kg ved avvenning 2-3 uker senere. Da er den hvite pelsen røytet av.

Haverten er flokkdyr som danner kolonier, særlig i forbindelse med paring og hårfelling.

Voksendyrene parer seg umiddelbart etter at ungen er avvent. Værharde fødselsplasser gir stor ungedødelighet, både som en direkte følge av vær, vind og grov sjø, og fordi de under slike forhold kan komme bort fra moren slik at de ikke får mat og sulter i hjel. Men unger er istand til å finne byttedyr selv allerede ved 3 ukers alder etter avvenning, og har på grunn av sin vekt en del å gå på. Haverten er en utpreget fiskespiser med en rekke kystnære arter på menyen.36

  1. Forskrift om kvoter i jakt på kystsel i 2023. FOR-2022-12-16-2380
  2. "Vurdering av havert". Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
  3. "Vurdering av ringsel - Pusa hispida" Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
  4. "Vurdering av steinkobbe - Phoca vitulina". Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
  5. "Status for kystsel. Anbefaling av jaktkvoter 2020". Nilsen & Bjørge. (Møte i Sjøpattedyrutvalget, Tromsø, 24.-25 oktober 2019). Havforskningsinstituttet
  6. "Status for kystsel. Anbefaling av jaktkvoter 2020". Nilsen & Bjørge. (Møte i Sjøpattedyrutvalget, Tromsø, 24.-25 oktober 2019). Havforskningsinstituttet
  7. "Tema: Steinkobbe". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 28.03.19
  8. "Underwater Vocalization and Subsequent Social Behavior of the Harbor Seal (Phoca vitulina richardsi) Near Hopkins Marine Station, Pacific Grove, CA". Nicholson. Moss Landing Marine Laboratories. 1997. / "Mother-pup vocal recognition in the grey seal (Halichoerus grypus) of Sable Island, Nova Scotia, Canada". McCulloch & Boness. Journal of Zoology. 2006
  9. "Behavioural biology of two ringed seal (Phoca hispida) subspecies in the large European lakes Saimaa and Ladoga". Kunnasranta. University of Joensuu. PhD Dissertations in Biology. No 7. ISSN 1457-2486. 2001
  10. "Underwater Vocalization and Subsequent Social Behavior of the Harbor Seal (Phoca vitulina richardsi) Near Hopkins Marine Station, Pacific Grove, CA". Nicholson. Moss Landing Marine Laboratories. 1997. / "Distribution and activity of male harbour seals during the mating season". Van Parijs et al. Animal Behavior. Vol 54. Issue 1. Page 35-43. 1997
  11. "Evaluating the function of the male harbour seal, Phoca vitulina, roar through playback experiments". Hayes et al. Animal Behaviour. Vol 67. Issue 6. Page 1133-1139. 2004
  12. "Mother-pup vocal recognition in the grey seal (Halichoerus grypus) of Sable Island, Nova Scotia, Canada". McCulloch & Boness. Journal of Zoology. 2006
  13. "Behaviour and habitat selection of harbour seals along the Norwegian coast in relation to time, environmental conditions and resource distribution". Bekkeby. Biologisk Institutt UiO
  14. "Diet composition and biomass consumption of harbour seals in Telemark and Aust-Agder, Norwegian Skagerrak". Sørlie et al. Marine Biology Research. Vol 16. Page 299-310. 2020
  15. "– Nei, selen spiser ikke opp kysttorsken slår forskning fast". Fiskeribladet.no. 01.07.20
  16. "Saving our ocean starts with seals". Caseforchange.com, per 2024
  17. "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
  18. “Movements and diving of adult ringed seals (Phoca hispida) in Svalbard”. Gjertz et al. Polar Biology. Vol 23. PAge 651-656. 2000
  19. "Habitat use of ringed seals (Phoca hispida) in the North Water Area (North Baffin Bay)". Born et al. Arctic. Vol 57. No 2. 2004
  20. "Ecology of the ringed seal, Phoca hispida, in its fastice breeding habitat". Smith & Hammill. Canadian Journal of Zoology. 59: 966-981. 1981. / “Distribution of sex and age groups of ringed seals Pusa hispida in the fast-ice breeding habitat of Kongsfjorden, Svalbard.” Krafft et al. Marine Ecology Progress Series. 335: 199-206. 2007
  21. "Diet of weaned pups and seasonal variations in body condition of juvenile barents sea harp seals phoca groenlandica". Nilssen et al. Marine Mammal Science. 17(4):926-936. 2001
  22. "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
  23. "Habitat use of ringed seals (Phoca hispida) in the North Water Area North Baffin Bay)". Born et al. Arctic. Vol 57. Page 129-142. 2004
  24. "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
  25. "The reproductive biology of the harbour seal, Phoca vitulina L., in Norwegian waters". Bjørge. Sarsia. Vol 77. Page 47-51. 1992
  26. "Comparative life histories of east Atlantic and other harbour seal populations". Härkönen & Heide-Jørgensen. Ophelia. Vol 32. Issue 3. Page 211-235. 1990
  27. "The harbour seal, Phoca vitulina L., in Norway and the role of science in management". Bjørge. Dr.scient thesis. Institute of Fishery and marine Biology. University of Bergen. Page 91. 1993
  28. "Diving behaviour of harbour seal Phoca vitulina pups from nursing to independent feeding". Bekkeby & Bjørge. Journal of Sea Research. Vol 44. Page 267-275. 2000
  29. "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
  30. "The harbour seal, Phoca vitulina L., in Norway and the role of science in management". Bjørge. Dr.scient thesis. Institute of Fishery and marine Biology. University of Bergen. Page 91. 1993
  31. "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
  32. "Do harp seals Phoca groenlandica exhibit particular prey preferences?”. Lindstrøm et al. ICES Journal of Marine Science. Vol 55. Page 941-953. 1998
  33. "Selective habituation shapes acoustic predator recognition in harbour seals”. Deecke et al. Nature. Vol 420. Page 171-173. 2002
  34. "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
  35. "Sexual segregation of seasonal foraging habitats in a non-migratory marine mammal”. Breed et al. Proceedings of the Royal Society B. Vol 273. Issue 1599. 2006
  36. "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998