Ishavseler

De to artene av ishavsseler som lever i norsk territorium har begge blitt utsatt for massiv selfangst over mange år. Selene er svært sårbare for klimaendring og issmelting, og ungene deres starter sitt liv på isen. Selene er sosiale dyr, men samtidig svært selvstendige.

I 2007 var klappmyss så fåtallig at den ble rødlistet. Bestanden har ikke kommet seg og er per idag sterkt truet.1 Totalbestanden er  på 76 623 dyr - knapt 7% av nivået for rundt 70 år siden.2 Grønlandssel er ikke rødlistet, men i sterk nedgang. Fra 2012 til 2018 var ungefødslene redusert med 40%.3 Bestanden i Vestisen ble i 2019 estimert til 430 000 dyr - en betydelig nedgang selv fra 2018. 4 Likevel drives det fortsatt fangst på grønlandssel.

Ishavsselene samles i store flokker for å føde unger - samtidig kan det være lang avstand mellom dyrene i en flokk. Til tross for at selene ikke er i nærheten av hverandre kan de gjenkjenner hverandres stemmer, og har et forhold til andre seler i sitt område. Den svært spesielle livssyklusen til ishavsselene innebærer at de føder unger på isen, som de steller for og fôrer opp gjennom en kort og intens periode. Etter kort tid drar mødrene avsted til andre samlingssteder, for å skifte pels og pare seg. Ungene blir liggende i ungeflokker uten foreldrene, og vokser seg store nok til å til slutt gå i vannet og klare seg selv. Mens de ligger og øver seg på svømming i små dammer på isen, og bruker fettlaget til å vokse seg større, er de i en sårbare fase. Det er nettopp denne fasen - midt i yngletiden - som selfangerne utnytter ved å slakte dem ned på sitt mest hjelpeløse.

Grønlandssel

Grønlandsselen er en art med sterk tilknytning til is og med tre geografisk atskilte bestander i Nord- Atlanteren: en ved Newfoundland, en i områdene øst for Grønland (Vesterisen) og en i Barentshavet- Kvitsjøen (Østisen). Grønlandsselen lever i stor grad pelagisk, aller helst i områder med drivis, og foretar lange årlige beitevandringer innenfor hvert hovedområde.5 Grønlandsselens bestand ble sterkt redusert av fangst utover 1900-tallet, og reduksjonen i bestandnstørrelse sammenlignet med opprinnelig nivå synes å være varig. Den Newfoundlandske bestanden er størst med 7,4 millioner dyr.6 Bestanden i Østisen teller ca. 1,6 millioner dyr, i Vesterisen ca. 430 000 dyr. Fra 2012 til 2018 var ungefødslene redusert med 40%, og forskere peker på klimaendringer og redusert fruktbarhet av ukjent grunn, som årsaker. 7

Grønlandsselene er svært sosiale dyr og oppholder seg i store flokker, hvor individene alltid er i nærheten av hverandre selv om de utfører mange aktiviteter på egen hånd. Grønlandsselen kan forflytte seg over store avstander i løpet av korte tidsperioder. Atlantiske grønlandssel kan dykke til dyp på over 400 m. 8 De voksne dyrene spiser lite i perioden når de føder unger (februar- mars) og hårfellingsperioden (april – juni), men desto mer intensivt om sommeren og høsten. Grønlandsselene spiser først og fremst pelagisk fisk og krepsdyr, i perioder også noe bunnfisk.9 De er opportunistiske i matvalget og justerer seg etter de mest tilgjengelige fiskeartene. Land som driver selfangst har lenge prøvd å beskylde grønlandsselen for å "spise op fisken", men kanadiske forskere fant at "grønlandsselens predasjon var ingen vesentlig faktor for vanskelighetene for torskebestander" og "det var ikke noe bevis for at grønlandssel hadde en negativ innvirkning på loddebestanden". 10

Hunnene får vanligvis en unge hvert år – disse fødes på drivis i februar- mars i såkalte kasteområder som er faste områder for hver enkelt bestand. Ungene fødes som "kvitunger" og veier rundt 10 kg ved fødselen. De legger på seg ca. 2,5 kg om dagen i løpet av dieperioden.11 Moren er mye sammen med ungen i den intense dieperioden, men må oss gå i vannet for å spise. Studier av lydkommunikasjon mellom mor og unge viser at stemmebruk, sammen med syn og lukt, spille en viktig rolle når mødrene skal finne igjen ungen sin i de store flokkene med unger som ligger utover isflaten.12 Studier på grønlandssel viser at de bruker rop i både kort- og langdistansekommunikasjon. Seler må passe på at deres rop ikke blandes sammen med andre selers rop. Studier på 16 ulike spesifike sel-rop, viste at de varierer frekvens og toneleie for å unngå overlapping, når flere seler roper samtidig. Dette betyr at selene aktivt lytter til hverandres stemmer og aktivt velger rop som ikke forveksles med andre. Grønnlandsseler bruker både frekvens, tidspauser og et bredt lydrepportoar for å sikre at kommunikasjonen fra ulike seler ikke blandes sammen.13 Det er observert at hunner av grønlandssel kan adoptere foreldreløse unger.14

Etter en dieperiode på rundt 10-12 dager blir ungene avvent og mødrene drar avgårde.15 Det er uvanlig for pattedyr å ha en så kort periode hvor mor og unge er sammen. Men de spesielle miljøforholdene selene lever under har gjort det nødvendig. Det er imidlertid like viktig for mor og unge å ha et nært forhold hos disse artene, noe som studier av morens pleie og beskyttelse av ungene tydelig viser. Ikke minst viser morens sterke engasjement i ungene seg i hennes reaksjon hvis ungen tas fra henne (f.eks. under fangst) – dengang det var vanlig å drepe diende selunger, angrep mødrene ofte selfangere og fulgte skrikende etter døde unger som ble dradd avgårde.

Rett etter avvenning møter hunnene hannseler som venter rundt kasteområdet, og gir seg avsted sammen med dem i det paringssesongen starter samtidig med hårfelling.16 Grønlandsselene blir vanligvis kjønnsmodne i 4- til 8-årsalderen, men dyrene har flere måter å regulere reprodksjonen sin i forhold til miljøets bæreevne. De blir gjerne tidligere kjønnsmodne når næringstilgangen er god, men er det lite mat venter de med kjønnsmodning i flere år. Hunnenes formeringsevne varierer også. Hvis næringstilgang er god, får 90–100 % av de kjønnsmodne hunnene unger – er næringstilgangen dårlig, hender det at bare 40 % av hunnen får unger.17

Grønlandsselene kan leve til de er 40 år.18

Klappmyss

Klappmyss-selen er per i dag sterkt truet på norsk rødliste. Bestanden er delt i en arktisk bestand med utbredelse som er begrenset til Nord-Atlanteren, en vestlig bestand knyttet til områdene ved Newfoundland og i Davisstredet, og en østlig bestand knyttet til områdene øst for Grønland (Vesterisen).  19 I 2004 skrev norske myndigheter i en stortingsmelding om sjøpattedyr at "Fangsten har vært vesentlig under fastsatt kvote, og det er derfor grunn til å anta at bestanden er økende."   20 Dette var imidlertid helt feil "analyse", og bare tre år etter kom klappmyssen på rødlista og fangsten ble stoppet. Det var for sent, for bestanden fortsatte å synke til sterkt truet nivå i dag. Bestanden av klappmyss i norske farvann er per nå betydelig lavere enn de opprinnelige bestandene. Havforskningsinstituttet anslår at den bare er 8% av hva den var på 1950-tallet: "Bestanden har stabilisert seg på et lavt nivå, som antakelig ikke er mer enn ca. 8 % av nivået for 70 år siden. " 21 På et forskermøte i 2020, le tallet redusert til 7%.22

Kjønnsmodne hunner får vanligvis en unge hvert år. Ungene fødes på drivis i slutten av mars i veldefinerte og relativt avgrensede kasteområder, hvor selene ligger i større flokker. Ungene røyter av seg ungepelsen i livmoren, og fødes med en blåaktig overside, derfor kalles de "blårygg". De veier ved fødselen rundt 15 kg. I dieperioden, som kan være så kort som 4-5 dager, legger de på seg opptil 7 kg per dag. Når ungene er avvent, blir etterlatt i unge-grupper på isen.23 Det er svært spesielt for et pattedyr å ha en dieperiode som er bare noen få dager, men så lenge den varer forsvarer moren ungen sin intenst mot alle farer.24 Selfangstinspektører har rapportert om hvordan klappmyss-hunnen ikke gir opp kampen for ungen selv om den er drept av fangstmennene: "Når blåryggen diet sin mor fikk den hakapiken gjennom hodet og ble slept bort. Moren fulgte etter ungen som fangstmannen dro frem til siden av skipet.” 25

Forskning på klappmyssens adferd og kognitive evner har vært svært sparsom, og de tilbringer nesten all tid i vannet. Men genetiske studier viser at klappmyss over hele verden er i kontakt med og blander seg med hverandre, og dermed har et omfattende sosialt liv under vann. 26

I juli-august samles klappmyssene i store flokker på isen for hårfelling.27 Bortsett fra hårfelling og ding, lever klappmyssen omtrent hele sin tid i vannet. 28 De spiser primært blekksprut og også noe fisk.29 Klappmyss kan svømme over store avstander og har enorme områder som aktivitetsområder. Selene foretar lange beitevandringer og opptrer spredt, bl.a. på dypt vann utenfor kysten av Norge og Svalbard. 30

Klappmyss kan bli over 30 år gamle. 31

 

Kilder

  1. https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/48048
  2. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-19
  3. https://www.hi.no/hi/temasider/arter/gronlandssel
  4. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-19
  5. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  6. https://www.dfo-mpo.gc.ca/species-especes/profiles-profils/harpseal-phoquegroenland-eng.html
  7. https://www.hi.no/hi/temasider/arter/gronlandssel
  8. Folkow, L.P., Nordøy, E.S., Blix, A.S., 2004, Distribution and diving behaviour of harp seals (Pagophilus groenlandicus) from the Greenland Sea stock, Polar Biol (2004) 27: 281-298, Springer-Verlag
  9. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  10. https://www.dfo-mpo.gc.ca/species-especes/profiles-profils/harpseal-phoquegroenland-eng.html
  11. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  12. Reder, S., Lydersen, C., Arnold, W. and Kovacs, K.M. (2003). “Haulout behaviour of High Arctic harbour seals (Phoca vitulina vitulina) in Svalbard, Norway.” Polar Biol 27: 6-16
  13. J Acoust Soc Am. 2002 Dec;112(6):3083-90. ; Antimasking aspects of harp seal (Pagophilus groenlandicus) underwater vocalizations.; Serrano A, Terhune JM.; Biology Department, University of New Brunswick, P.O. Box 5050, Saint John, New Brunswick E2L 4L5, Canada.)
  14. Personlig beretning fra selfangstinspektør Odd F. Lindberg., 2020
  15. Folkow, L.P., Nordøy, E.S., Blix, A.S., 2004, Distribution and diving behaviour of harp seals (Pagophilus groenlandicus) from the Greenland Sea stock, Polar Biol (2004) 27: 281-298, Springer-Verlag
  16. Folkow, L.P., Nordøy, E.S., Blix, A.S., 2004, Distribution and diving behaviour of harp seals (Pagophilus groenlandicus) from the Greenland Sea stock, Polar Biol (2004) 27: 281-298, Springer-Verlag
  17. https://www.hi.no/hi/temasider/arter/gronlandssel
  18. https://www.dfo-mpo.gc.ca/species-especes/profiles-profils/harpseal-phoquegroenland-eng.html
  19. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  20. https://www.regjeringen.no/contentassets/a5e9c4bfa8c646f2b0b7797f7c0dfc01/no/pdfs/stm200320040027000dddpdfs.pdf
  21. https://www.hi.no/hi/temasider/arter/klappmyss
  22. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-19
  23. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  24. https://www.hi.no/hi/temasider/arter/klappmyss
  25. På selfångest i Vesterisen”, Odd F Lindberg, Nordsteds Forlag, 1989
  26. https://www.sciencedaily.com/releases/2007/05/070509161009.htm
  27. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  28. https://www.sciencedaily.com/releases/2007/05/070509161009.htm
  29. Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4
  30. Folkow, L., Mortensson, P.E., Blix, A.S., 1996, Annual distribution of hooded seals (Cystophora cristata) in the Greenland and Norwegian Seas, Polar Biol (1996) 16:179-189, Springer-Verlag
  31. https://www.hi.no/hi/temasider/arter/klappmyss
Hovedfoto: Aqqa Rosing-Asvid

Ishavseler

Seler

Fakta

Fakta

  • Ungene til ishavsselene fødes på isen. Klimaendringene gjør at flere viktige fødeplasser forsvinner.
  • Ungene dier bare i 5 (klappmyss)  til 10 (grønlandssel) dager, og ligger deretter i ungegrupper for å vokse seg store.
  • Ishavsselene kommuniserer mye med lyd, også under vann.
  • Ishavsselene er sosiale dyr som gjerne opptrer i store flokker, og gjør lange vandringer.