Oppdatert 11.05.2024
De to artene av ishavsseler som lever i norsk territorium har begge blitt utsatt for massiv selfangst over mange år. Selene er svært sårbare for klimaendring og issmelting, og ungene deres starter sitt liv på isen. Selene er sosiale dyr, men samtidig svært selvstendige.
Av 33 selarter i verden, finnes 7 i Norge. To av dem er ishavsseler. Ishavsselene er sosiale, nysgjerrige og intelligente dyr, som er spesielt tilpasset livet langt nord. De er svært følsomme for klimaendringene. Begge de to ishavsselene som lever i Norge, har vært utsatt for hard kommersiell fangst.
Sårbarhet og arter på rødlisten
I 2007 var klappmyss så fåtallig at den ble rødlistet. Bestanden har ikke kommet seg og er per idag sterkt truet.1 Totalbestanden er på 76 600 dyr - knapt 7% av nivået for rundt 70 år siden.2
Totalbestanden av klappmyss er på 76 600 dyr - knapt 7% av nivået for rundt 70 år siden.
Grønlandssel er ikke rødlistet, men periodevis i sterk nedgang. Fra 2012 til 2018 var ungefødslene redusert med 40%.3 Bestanden i Vestisen ble i 2019 estimert til 430 000 dyr - en betydelig nedgang selv fra 2018.4
Fra 2012 til 2018 var ungefødslene for grønlandssel redusert med 40%.
Artsdatabanken (2021) skriver: "Klimaendringer i Arktis vil ha stor betydning for disse arktiske artenes videre bestandsutvikling, da et varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen, og potensielt for grønlandsselen, noe som muligens vil føre til bestandsnedgang."5 Likevel drives det fortsatt fangst på grønlandssel.
Ishavsselenes liv starter på isen
Ishavsselene samles i store flokker for å føde unger - samtidig kan det være lang avstand mellom dyrene i en flokk. Til tross for at selene ikke er i nærheten av hverandre kan de gjenkjenne hverandres stemmer, og har et forhold til andre seler i sitt område. Den svært spesielle livssyklusen til ishavsselene innebærer at de føder unger på isen, som de steller for og fôrer opp gjennom en kort og intens periode.
Til tross for at selene ikke er i nærheten av hverandre kan de gjenkjenner hverandres stemmer, og har et forhold til andre seler i sitt område.
Etter kort tid drar mødrene avsted til andre samlingssteder, for å skifte pels og pare seg. Ungene blir liggende i ungeflokker uten foreldrene, og vokser seg store nok til å til slutt gå i vannet og klare seg selv. Mens de ligger og øver seg på svømming i små dammer på isen, og bruker fettlaget til å vokse seg større, er de i en sårbare fase. Det er nettopp denne fasen - midt i yngletiden - som selfangerne utnytter ved å slakte dem ned på sitt mest hjelpeløse.
Grønlandssel
Grønlandsselen er en art med sterk tilknytning til is og med tre geografisk atskilte bestander i Nord- Atlanteren: en ved Newfoundland, en i områdene øst for Grønland (Vesterisen) og en i Barentshavet- Kvitsjøen (Østisen). Grønlandsselen lever i stor grad pelagisk, aller helst i områder med drivis, og foretar lange årlige beitevandringer innenfor hvert hovedområde.6
Kraftig bestandsreduksjon
Grønlandsselens bestand ble sterkt redusert av fangst utover 1900-tallet, og reduksjonen i bestandnstørrelse sammenlignet med opprinnelig nivå synes å være varig. Den Newfoundlandske bestanden er størst med 7,4 millioner dyr.7 Bestanden i Østisen teller ca. 1,6 millioner dyr, i Vesterisen ca. 430 000 dyr. Fra 2012 til 2018 var ungefødslene redusert med 40%, og forskere peker på klimaendringer og redusert fruktbarhet av ukjent grunn, som årsaker.8
Grønlandsselens bestand ble sterkt redusert av fangst utover 1900-tallet.
Forskerutvalg for sjøpattedyr innrømmet i 2021 at populasjonsmodellene for grønlandssel ikke er riktige, og "bør videreutvikles for å ta inn økologiske variabler, som konkurranse fra torsk i Barentshavet og miljøforhold som for eksempel isdekke."9
Sosiale og fleksible
Grønlandsselene er svært sosiale dyr og oppholder seg i store flokker, hvor individene alltid er i nærheten av hverandre selv om de utfører mange aktiviteter på egen hånd. Grønlandsselen kan forflytte seg over store avstander i løpet av korte tidsperioder. Atlantiske grønlandssel kan dykke til dyp på over 400 m.10 De voksne dyrene spiser lite i perioden når de føder unger (februar- mars) og hårfellingsperioden (april – juni), men desto mer intensivt om sommeren og høsten.
Grønlandsselen kan forflytte seg over store avstander i løpet av korte tidsperioder.
Grønlandsselene spiser først og fremst pelagisk fisk og krepsdyr, i perioder også noe bunnfisk.11 De er opportunistiske i matvalget og justerer seg etter de mest tilgjengelige fiskeartene. Land som driver selfangst har lenge prøvd å beskylde grønlandsselen for å "spise opp fisken", men kanadiske forskere fant at "grønlandsselens predasjon var ingen vesentlig faktor for vanskelighetene for torskebestander" og "det var ikke noe bevis for at grønlandssel hadde en negativ innvirkning på loddebestanden".12 Les om andre myter i selfangstindustrien.
Føder på isen
Hunnene får vanligvis en unge hvert år – disse fødes på drivis i februar- mars i såkalte kasteområder som er faste områder for hver enkelt bestand. Ungene fødes som "kvitunger" og veier rundt 10 kg ved fødselen. De legger på seg ca. 2,5 kg om dagen i løpet av dieperioden.13 Moren er mye sammen med ungen i den intense dieperioden, men må også gå i vannet for å spise. Både stemme, syn og lukt spiller en viktig rolle når mødrene skal finne igjen ungen sin i de store flokkene med unger som ligger utover isflaten.14
Både stemme, syn og lukt spiller en viktig rolle når mødrene skal finne igjen ungen sin i de store flokkene med unger som ligger utover isflaten.
Etter en dieperiode på rundt 10-12 dager blir ungene avvent og mødrene drar avgårde.15 Det er uvanlig for pattedyr å ha en så kort periode hvor mor og unge er sammen. Men de spesielle miljøforholdene selene lever under har gjort det nødvendig. Det er imidlertid like viktig for mor og unge å ha et nært forhold hos disse artene, noe som studier av morens pleie og beskyttelse av ungene tydelig viser. Ikke minst viser morens sterke engasjement i ungene seg i hennes reaksjon hvis ungen tas fra henne (f.eks. under fangst) – dengang det var vanlig å drepe diende selunger, angrep mødrene ofte selfangere og fulgte skrikende etter døde unger som ble dradd avgårde.
Grønlandsseler har komplisert kommunikasjon
Studier på grønlandssel viser at de bruker rop i både kort- og langdistansekommunikasjon. Seler må passe på at deres rop ikke blandes sammen med andre selers rop. Studier på 16 ulike spesifike sel-rop, viste at de varierer frekvens og toneleie for å unngå overlapping, når flere seler roper samtidig. Dette betyr at selene aktivt lytter til hverandres stemmer og aktivt velger rop som ikke forveksles med andre. Grønnlandsseler bruker både frekvens, tidspauser og et bredt lydrepportoar for å sikre at kommunikasjonen fra ulike seler ikke blandes sammen.16 Det er observert at hunner av grønlandssel kan adoptere foreldreløse unger.17
Selene lytter aktivt til hverandres stemmer og aktivt velger rop som ikke forveksles med andre.
Rett etter avvenning møter hunnene hannseler som venter rundt kasteområdet, og gir seg avsted sammen med dem i det paringssesongen starter samtidig med hårfelling.18 Grønlandsselene blir vanligvis kjønnsmodne i 4- til 8-årsalderen, men dyrene har flere måter å regulere reprodksjonen sin i forhold til miljøets bæreevne. De blir gjerne tidligere kjønnsmodne når næringstilgangen er god, men er det lite mat venter de med kjønnsmodning i flere år. Hunnenes formeringsevne varierer også. Hvis næringstilgang er god, får 90–100 % av de kjønnsmodne hunnene unger – er næringstilgangen dårlig, hender det at bare 40 % av hunnen får unger.19 Grønlandsselene kan leve til de er 40 år.20
Klappmyss
Klappmyss-selen er per i dag sterkt truet på norsk rødliste. Bestanden er delt i en arktisk bestand med utbredelse som er begrenset til Nord-Atlanteren, en vestlig bestand knyttet til områdene ved Newfoundland og i Davisstredet, og en østlig bestand knyttet til områdene øst for Grønland (Vesterisen).21 I 2004 skrev norske myndigheter i en stortingsmelding om sjøpattedyr at "Fangsten har vært vesentlig under fastsatt kvote, og det er derfor grunn til å anta at bestanden er økende."22 Dette var imidlertid helt feil "analyse", og bare tre år etter kom klappmyssen på rødlista og fangsten ble stoppet. Det var for sent, for bestanden fortsatte å synke til sterkt truet nivå i dag.
Bestanden av klappmyss i norske farvann er per nå betydelig lavere enn de opprinnelige bestandene.
Bestanden av klappmyss i norske farvann er per nå betydelig lavere enn de opprinnelige bestandene. Havforskningsinstituttet anslår at den bare er 8% av hva den var på 1950-tallet: "Bestanden har stabilisert seg på et lavt nivå, som antakelig ikke er mer enn ca. 8 % av nivået for 70 år siden."23 På et forskermøte i 2020, ble tallet redusert til 7%.24
Føder i store grupper på isen
Kjønnsmodne hunner får vanligvis en unge hvert år. Ungene fødes på drivis i slutten av mars i veldefinerte og relativt avgrensede kasteområder, hvor selene ligger i større flokker. Ungene røyter av seg ungepelsen i livmoren, og fødes med en blåaktig overside, derfor kalles de "blårygg". De veier ved fødselen rundt 15 kg. I dieperioden, som kan være så kort som 4-5 dager, legger de på seg opptil 7 kg per dag. Når ungene er avvent, blir etterlatt i unge-grupper på isen.25
Det er svært spesielt for et pattedyr å ha en dieperiode som er bare noen få dager, men så lenge den varer forsvarer moren ungen sin intenst mot alle farer.
Det er svært spesielt for et pattedyr å ha en dieperiode som er bare noen få dager, men så lenge den varer forsvarer moren ungen sin intenst mot alle farer.26 Selfangstinspektører har rapportert om hvordan klappmyss-hunnen ikke gir opp kampen for ungen selv om den er drept av fangstmennene: "Når blåryggen diet sin mor fikk den hakapiken gjennom hodet og ble slept bort. Moren fulgte etter ungen som fangstmannen dro frem til siden av skipet."27
Nesten all tid tilbringes i vannet
Forskning på klappmyssens adferd og kognitive evner har vært svært sparsom, og de tilbringer nesten all tid i vannet. Men genetiske studier viser at klappmyss over hele verden er i kontakt med og blander seg med hverandre, og dermed har et omfattende sosialt liv under vann. 28
Klappmyss over hele verden er i kontakt med og blander seg med hverandre, og dermed har et omfattende sosialt liv under vann.
I juli-august samles klappmyssene i store flokker på isen for hårfelling.29 Bortsett fra hårfelling og ding, lever klappmyssen omtrent hele sin tid i vannet.30 De spiser primært blekksprut og også noe fisk.31 Klappmyss kan svømme over store avstander og har enorme områder som aktivitetsområder. Selene foretar lange beitevandringer og opptrer spredt, bl.a. på dypt vann utenfor kysten av Norge og Svalbard.32 Klappmyss kan bli over 30 år gamle.33
- "Vurdering av klappmyss - Cystophora cristata". Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no
- "Forskerutvalg om sjøpattedyr 2019 — Anbefalinger om forskning og forvaltning". Bjørge et al. Rapport fra havforskningen. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 23.06.20
- "Tema: Grøndlandssel". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 28.03.19
- "Forskerutvalg om sjøpattedyr 2019 — Anbefalinger om forskning og forvaltning". Bjørge et al. Rapport fra havforskningen. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 23.06.20
- "Pattedyr". Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.no (versjon 2.2.5.1 )
- "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
- "Harp seal". Government of Canada. Dfo-mpo.gc.ca. 18.02.22
- "Tema: Grøndlandssel". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 28.03.19
- "Forskerutvalg om sjøpattedyr 2021 — Råd om forskning og forvaltning". Bjørge et al. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 08.12.21
- "Distribution and diving behaviour of harp seals (Pagophilus groenlandicus) from the Greenland Sea stock". Folkow et al. Polar Biology. 2004
- "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
- "Harp seal". Government of Canada. Dfo-mpo.gc.ca. 18.02.22
- "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
- "Haulout behaviour of High Arctic harbour seals (Phoca vitulina vitulina) in Svalbard, Norway". Reder et al. Polar Biology. 27: 6-16. 2003
- "Distribution and diving behaviour of harp seals (Pagophilus groenlandicus) from the Greenland Sea stock". Folkow et al. Polar Biology. 2004
- "Antimasking aspects of harp seal (Pagophilus groenlandicus) underwater vocalizations". Serrano & Terhune. The Journal of the Acoustical Society of America. 2002
- Personlig beretning fra selfangstinspektør Odd F. Lindberg. 2020
- "Distribution and diving behaviour of harp seals (Pagophilus groenlandicus) from the Greenland Sea stock". Folkow et al. Polar Biology. 2004
- "Tema: Grøndlandssel". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 28.03.19
- "Harp seal". Government of Canada. Dfo-mpo.gc.ca. 18.02.22
- "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
- Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
- "Tema: Klappmyss". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 28.03.19
- "Forskerutvalg om sjøpattedyr 2019 — Anbefalinger om forskning og forvaltning". Bjørge et al. Rapport fra havforskningen. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 23.06.20
- "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
- "Tema: Klappmyss". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 28.03.19
- "På selfångest i Vesterisen”. Lindberg. Nordsteds Forlag. 1989
- "DNA Reveals Hooded Seals Have Wanderlust". University of Alberta. Sciencedaily.com. 14.05.07
- "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
- "DNA Reveals Hooded Seals Have Wanderlust". University of Alberta. Sciencedaily.com. 14.05.07
- "Sjøpattedyr – om hval og sel i norske farvann". Haug. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN 82-00-22729-4. 1998
- "Annual distribution of hooded seals (Cystophora cristata) in the Greenland and Norwegian Seas". Folkow et al. Polar Biology. Vol 16. Page 179-189. 1996
- "Tema: Klappmyss". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 28.03.19