Økologi og sel

Oppdatert 12.05.2024

Selene er blant de mest sårbare artene for klimaendringer. Men fangstnæringen har i årevis påstått at de "spiser opp fisken" -  noe forskere ikke har funnet noe bevis for. Menneskers overfiske og selfangsten selv er imidlertid en vedvarende trussel for livet i havet.

I dag er klappmyssen, den ene selarten som ble utsatt for fangst i Norge, sterkt truet. Totalbestanden er  på 76 623 dyr - knapt 7% av nivået for rundt 70 år siden.¹ Grønnlandsselen som fortsatt utsettes for fangst, får stadig færre unger og sliter med klimaendringene. Fra 2012 til 2018 var ungefødslene redusert med 40%.² Bestanden i Vestisen ble i 2019 estimert til 430 000 dyr - en betydelig nedgang selv fra 2018.³

Forskerutvalg for sjøpattedyr innrømmet i 2021 at populasjonsmodellene for grønlandssel ikke er riktige.

Selv om bestandene kan svinge noe, er forskere bekymret for at de vet for lite om dem. Forskerutvalg for sjøpattedyr innrømmet i 2021 at populasjonsmodellene for grønlandssel ikke er riktige, og må "bør videreutvikles for å ta inn økologiske variabler, som konkurranse fra torsk i Barentshavet og miljøforhold som for eksempel isdekke."⁴

Økologisk feilinformasjon fra norske myndigheter

Nasjoner som driver selfangst har argumentert med at det å redusere sjøpattedyrpopulasjonene kan gi fordeler for fiskeriene. Så sent som i 2022 skrev Norges fiskeri- og sjømatminister en kronikk i norske aviser med påstand om at sjøpattedyr spiser "store mengder fisk som er mat for andre arter", og at fangst av sjøpattedyr "bidrar til balanse i de marine økosystemene".⁵

Men argumentasjonen kan ikke forsvares med forskning.⁶

Internasjonalt forskeropprop for sjøpattedyr

Allerede i 1995 underskrev 97 forskere fra 15 land følgende opprop: "Alle vitenskapelige anstrengelser for å finne en effekt av selpredasjon på canadiske fiskebestander har vist seg å være nytteløse. Overfiske forblir det eneste vitenskapelige demonstrerte miljøproblem når det gjelder kollaps av fiskebestander."⁷

Allerede i 1995 underskrev 97 forskere fra 15 land opprop om at "overfiske forblir det eneste vitenskapelige demonstrerte miljøproblem når det gjelder kollaps av fiskebestander".

Per 2020 er følgende blitt offisiell informasjon fra kanadiske myndigheter: "grønlandsselens predasjon var ingen vesentlig faktor for vanskelighetene for torskebestander" og "det var ikke noe bevis for at grønlandssel hadde en negativ innvirkning på loddebestanden".⁸

Stortingsmelding motsier politiske myter

I Stortingsmeldingen om sjøpattedyr av 2004 innrømmes det: "Dersom man antar at dagens fangst er for liten til å ha vesentlig bestandsregulerende effekt, vil en full stopp i fangstnæringene følgelig heller ikke medføre vesentlig økning av bestandene av grønlandssel utover dagens nivåer. Bestanden av vågehval må forventes å stabiliseres på et noe høyere nivå enn dagens. Med en slik forutsetning vil heller ikke lønnsomheten i andre fiskerier endres vesentlig som følge av fangststopp.(…) Dagens fangstnivå antas ikke å ha vesentlig bestandsregulerende effekt og kan derfor ikke begrunnes ut fra hensynet til andre ressurser".⁹ Regjeringen erkjente med andre ord at full fangst-stopp på sjøpattedyr ikke anses å medføre den "kollaps" i fiskebestander som politikerne utad hevdet.

Norge feiler i å "bevise" at seler er et miljøproblem

Imidlertid hadde politikerne fortsatt en idé om at fiskeriene kunne få "mer fisk" i fremtiden om sjøpattedyr ble "holdt nede". Stortingsmeldingen (2004) beskrev ulike modeller for fremtidige strategier, og økt fangst av sel og hval, var blant disse:

“En reduksjon av topp-predatorene vil kunne ha gunstig effekt på flere bestander av kommersielt høstbare fiskebestander. (…) Forvaltning av sjøpattedyr ut fra hensynet til andre ressurser kan dermed begrunnes med mulighet for økt lønnsomhet i andre deler av fiskerinæringen.”¹⁰

Forfeilede forsøk på å "bevise" at sjøpattedyr "må" fanges

Stortingsmeldingen beskriver matematiske simulasjonsmodeller over hvor mye mer fisk enn i dag som vil kunne tas av fiskeindustrien dersom man fjerner enda flere sjøpattedyr. Det opplyses i stortingsmeldingen at disse modellene er under "revisjon".¹¹

Norges hypoteser og modeller for forvaltning kritiseres i internasjonale forskningsartikler.

Modellene ble derimot kritisert av forskerne som selv har laget dem, i sluttrapporten for prosjektet skriver de at to av tre simuleringer er “urealistiske ut fra de historiske dataene” og at modellen per i dag ikke "kan gi pålitelige resultater".¹²

Norge kritiseres internasjonalt for å skylde på selene

Norges hypoteser og modeller for forvaltning kritiseres også i internasjonale forskningsartikler, og den empiriske forskningen som eksisterer viser tvert imot at mer sjøpattedyrfangst ikke betyr "mer fisk til oss".¹³ Til tross for dette ser man at norske politikere fortsetter å gjenta myten om de marine pattedyrenes såkalte negative effekt på fiskepopulasjonene.

(EU) ser problemet som for stort fiske snarere enn for lite selfangst.

At Norge har vært ganske alene om å prøve å legge skylden på selene når fiskebestandene har lidd av overfiske, kommer frem av en rapport fra Nordisk Ministerråd allerede i 1991: "I EF har en ikke godtatt det norske argumentet om behovet for en økologisk forvaltning, og ser problemet som for stort fiske snarere enn for lite selfangst."¹⁴ Det skulle i stadig større grad vise seg at andre land hadde rett.

Overfiske et problem for både seler og fisker

Havpattedyrenes konsum av fisk er ikke en bekymring for dem som virkelig er opptatt av biologisk mangfold i havet. Bekymringen er derimot menneskenes overfiske som fortsetter å tappe havene for levende liv.¹⁵ På global basis var 75 prosent av alle kommersielt attraktive fiskepopulasjoner delvis eller fullt overbeskattet allerede i 2000.¹⁶

Per 2019 beskrev FNs miljøpanel (UNEP) at 30% av alle fiskebestander er overfisket, mens 60% blir utnyttet til det maksimale - i tillegg har klimakrisen forårsaket havforsuring og økte havtemperaturer, som begge ødelegger for livet i havet.¹⁷

Per 2019 beskrev FNs miljøpanel (UNEP) at 30% av alle fiskebestander er overfisket, mens 60% blir utnyttet til det maksimale.

Med dette som bakteppe fremstår det i våre dager stadig mer urimelig når norske politikere fortsatt er opptatt av sjøpattedyrenes påvirkning på fiskebestandene. Et syn på sjøpattedyr som "ødeleggende" for andre arter i de økologiske systemene de er del av, er for lengst utdatert. Forskning viste at fiskepopulasjonene påvirket hveradre mer innbyrdes enn de ble påvirket av sjøpattedyrenes predasjon.

Overfangst og samtidig predasjon av sild kan forårsake kollaps i populasjonen av lodde, og predasjon fra torsk kan forsinke populasjonens gjenoppbygging etter en kollaps. Slike kollapser, påvirker hele økosystemet i Barentshavet.¹⁸

Forskere tar oppgjør med myter om sel

Seler og andre predatorer har eksistert i både større antall og flere arter enn tilfellet er idag, og levd i sameksistens med mer tallrike fiskebestander, før den industrialiserte utyttingen av havdyr startet. Per i dag er vi midt i en naturkrise, og det er tydelig hvor meningsløst det er å late som om andre dyrearter har "skyld" i et scenario der vår egen overutnytting har blitt en drivende kraft for dramatisk endring av økosystemer.

"Et syn på sjøpattedyr som "ødeleggende" for andre arter i de økologiske systemene de er del av, er for lengst utdatert."

Tanken om å jakte på predatorer for å få mer utbytte av “byttedyr”, har dessverre holdt seg lenge i Norge, men er langt i fra faktabasert. Zoolog Terje Lislevand ved UiB har tatt et oppgjør med denne tankegangen, og skriver:

"Sel- og hvalfangst for å øke fiskebestandene er både et oppkonstruert behov, og basert på en overforenkling av økologiske prosesser. (...) Realiteten er at det ikke finnes forskningsresultater som viser at fangst på marine pattedyr gjør situasjonen bedre for fiskeriene. Oppfatningen om at det blir mer fisk til oss bare vi fjerner en del sel og hval vitner om et forenklet og urealistisk syn på økologi generelt, og på havet som økosystem spesielt (…)  Ut fra mangelen på empiri som kan underbygge påstanden er det overraskende at myndighetene og andre i så stor grad holder fast ved at norsk hval- og selfangst er en nødvendighet. I tillegg til å være feil, er påstanden problematisk fordi den tar oppmerksomhet bort fra reelle problemer i det marine miljø, nemlig overfiske og forurensing."¹⁹

Forskere forsvarer kystselene

Når det gjelder kystselene er påstandene fra fiskerinæringen de samme. Men også for disse artene er det feilslått. I 2018 gikk forsker Even Moland ved Havforskningsinstituttet ut mot myten om at kystselen "forsyner seg grovt av torskebestanden": "Torsk utgjør bare en marginal del av dietten."²⁰ I 2020 gikk forskere igjen ut mot myter om kystselene og torsken.²¹

I 2018 gikk forskere ved Havforskningsinstituttet ut mot myten om at kystselen "forsyner seg grovt av torskebestanden".

Havforsker Kjell Tormod Nilsen fra Havforskningsinstituttet uttalte: "Det er en myte at selen tømmer fjorder for kysttorsk, og det har vi visst lenge. Men hos flere fiskere som ser steinkobbe ligge på skjær langs kysten, så er ønsket at dyrene skal skytes fordi den spiser opp kysttorsken. Det gjør den altså ikke."²² Les mer om NOAHs arbeid mot myter om sel.

Selene - ofre for klimaendring

I stadig større grad har også klimaendringer kommet på listen over de største utfordringene for livet i havet. Mange ulike fiskearter blir sterkt påvirket av klimaendringer, og andre dyr som hvaler kan bli negativt påvirket av dette.²³ En studie fra 2022 slår fast at "klimaendringer har direkte påvirkning på beitemulighetene til sjøpattedyr (lavere antall byttedyr), leder til tapte habitater og tvinger sjøpattedyr til å flytte til andre beiteområder."²⁴

Ved lansering av norsk rødliste i 2021, uttalte Polarinstituttet at "tiden er nå" hvis man skulle redde de arktiske sjøpattedyrene – både seler og hvaler.²⁵ FNs "Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals" (CMS) utga en rapport i 2023 som viste at migratoriske arter er særlig utsatt for klimaendringer.²⁶ Blant annet vil "temperaturøkning føre til endringer i reproduksjon og overlevelse av krill, og har negativ innvirkning på havpattedyr og sjøfugler". Endringer i havstrømmer vil også påvirke sjøpattedyr negativt.

Klimaendringene er en av de største truslene mot selene.

Klimaendringene er en av de største truslene mot selene. Når klimaendringene endrer havøkologien såvel som selve habitatene deres, kan det bli dramatisk. Klimaendringene har allerede medført en massiv reduksjon av havisens utbredelse og tykkelse. Spesielt seler er avhengige av is som en plattform for hvile, paring og diing. I tillegg kommer endringer i byttedyrbestander.²⁷

Fangsten har varig negativ effekt

Mange populasjoner av arktiske marine pattedyr allerede sterkt redusert gjennom århundrer av kommersiell fangst.²⁸ Fangst har i flere områder vært den største trusselen mot populasjoner av sjøpattedyr.²⁹ Flere populasjoner har ikke klart å komme seg fra intensiv fangst.

Flere populasjoner har ikke klart å komme seg fra intensiv fangst.

Nå kommer stadig sterkere effekt av klimaendring på toppen av dette. Issmelting kan også gi økt interaksjon med mennesker, og risiko for å bli drept eller forstyrret. Interaksjonen med mennesker kan være direkte gjennom jakt, eller indirekte gjennom aktiviteter som for eksempel fraktferdsel - som vil øke med mindre havis, og ved utnyttelse av olje- og gassressurser som overlapper med habitatene til marine pattedyr.

En inspektørrapport fra selfangsten 2019 for en beskrivelse på de forverrede isforholdene: "Det var lite is av dårlig kvalitet. Skitten, avvasket og småknultret, med få og små reelle flak. Isen var sterkt oppbroten og de smale strimler smeltet rask. Så rask, at det ble mistet avlivet sel, fordi de skled av de smeltende flak, før de kom ombord."³⁰

Artsdatabanken advarer

For de populasjoner som idag utsettes for jakt, kan det være vanskelig å oppdage hvor stor effekt klimaendring har på nedgangen i antall dyr.³¹ og de to faktorene risikerer å presse arten til et punkt hvor det ikke er sikkert at den kan reddes. Klappmyssen, som nå er sterkt truet, kan være offer for en slik mekanisme. Det samme kan grønlandsselen, som er i sterk nedgang. Fra 2012 til 2018 var ungefødslene redusert med 40%.³²

Selene er blant de dyrene som merker klimakrisen hardest. Det er uforståelig at de også fortsatt utsettes for fangst, basert på utdaterte forestillinger.

Artsdatabanken (2021) skriver: "Klimaendringer i Arktis vil ha stor betydning for disse arktiske artenes videre bestandsutvikling, da et varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen, og potensielt for grønlandsselen, noe som muligens vil føre til bestandsnedgang."³³ Selene er blant de dyrene som merker klimakrisen hardest. Det er uforståelig at de også fortsatt utsettes for fangst, basert på utdaterte forestillinger.

1. "Forskerutvalg om sjøpattedyr 2019 — Anbefalinger om forskning og forvaltning". Bjørge et al. Rapport fra havforskningen. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 23.06.20
2. "Tema: Grønlandssel". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 28.03.19
3. "Forskerutvalg om sjøpattedyr 2019 — Anbefalinger om forskning og forvaltning". Bjørge et al. Rapport fra havforskningen. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 23.06.20
4. "Forskerutvalg om sjøpattedyr 2021 — Råd om forskning og forvaltning". Bjørge et al. Rapport fra havforskningen. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 08.12.21
5. "Lavere vågehvalkvote i 2022. Regjeringen.no. 20.02.22
6. "Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield?". Gerber et al. Science. Vol 323. Page 880-881. 2009. / “Marine Mammals and Fisheries: The Role of Science in the Culling Debate”.  Marine Mammals: Fisheries, Tourism and Management Issues. CSIRO Publishing. 2003 (PDF)
7. "11th Biennial Conference on the Biology of Marine Mammals". Society for Marine Mammalogy. Dec 1995
8. "Harp seal". Government of Canada. Dfo-mpo.gc.ca, per 2024
9. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Kap 4: Alternative modeller for forvaltning: 4.2.1 - 4.2.4). Fiskeridepartementet. 2004
10. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Kap 4: Alternative modeller for forvaltning: 4.2.1 - 4.2.4). Fiskeridepartementet. 2004
11. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Kap 3: Tilstandsbeskrivelse: 3.5.1. Side 45). Fiskeridepartementet. 2004
12. “ScenarioC-sluttrapport”. Aldrin & Schweder. Norsk Regnesentral. 2005
13. "Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial". Corkeron. Biology Letters. 2009. / “Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield?”. Gerber et al. Science. Vol 323. 2009
14. "Forvaltning av havpattedyr: rapport fra det utvidede Nordiske Hvalfangstkommisærmøtet i Reykjavik, 10 april 1991". Nordiske Seminar- og Arbejdsrapporter 1991: 502. Nordisk Ministerråd
15. "Historical overfishing and the recent collapse of coastal ecosystems". Jackson et al. Science. Vol 293. Page 629-638. 2001
16. "The State of World Fisheries and Aquaculture 2000". Food and Agriculture Organization of the United Nations, per 2024
17. "A Plan of Action for sustainable fisheries and oceans trade". UN Environment Programme. 09.09.19
18. "Food web dynamics affect Northeast Arctic cod recruitment". Hjermann et al. Proceedings of the Royal Society B. 2006
19. "Kronikk: Nødvendig med norsk hval- og selfangst?". Forskning.no. 15.05.09
20. "Slår i hjel myten om at selen utrydder torsken". Nrk.no. 11.01.18
21. "Diet composition and biomass consumption of harbour seals in Telemark and Aust-Agder, Norwegian Skagerrak". Sørlie et al. Marine Biology Research. 2020. / "Her er svaret på hvor mye torsk steinkobber spiser". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 01.07.20
22. "– Nei, selen spiser ikke opp kysttorsken slår forskning fast". Fiskeribladet.no. 01.07.20
23. "Indirect climatic forcing of the Barents Sea capelin: a cohort effect”. Hjermann  et al. Marine Ecology Progress Series. Vol 273. 2004. 
24. "Climate change and cetacean health: impacts and future directions". Kebke et al. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences. 2021
25. "Threats to marine mammals in a time of rapid change". Kovacs. Norsk Polarinstitutt. Lansering av norsk rødliste 2021. Artsdatabanken.no. 22.12.21
26. "Climate Change and Migratory Species: A Review of Impacts, Conservation Actions, Indicators and Ecosystem Services". CMS. 2023
27. "Marine Mammals: Biology and Conservation". Evans & Raga. Chapter 2 & 17. Springer. ISBN 0306465736. 2001
28. "Climate change and the molecular ecology of arctic marine mammals". O'Corry-Crowe. Ecological Applications. Vol 18. Issue sp2. Page S56-S76. 2008
29. "Marine mammal harvests and other interactions with humans". Hovelsrud et al. Ecological Applications. Vol 18. Issue sp2. Page S135-S147. 2008
30. Inspektørrapport av Moustgaard. 02.06.19
31. "Quantifying the sensitivity of arctic marine mammals to climate-induced habitat change". Laidre et al. Ecological Applications. Vol 18. Issue sp2. Page S97-S125. 2008
32. "Tema: Grønlandssel". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 28.03.19
33. "Pattedyr". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.no, per februar 2020