Lovverket

Oppdatert 12.05.2024

I de fleste land er kommersiell selfangst forbud, og mange land har også importforbud mot selprodukter av dyrevernhensyn. Det er kun i Norge, Canada og Namibia som tillater og driver kommersiell selfangst.

Innhold

I Norge sier lovverket at dyr skal være vernet i yngletiden. Men grønlandsselene jaktes på nettopp i yngletiden. Lenge var det lov å jakte på diende unger. Også mødrene ble drept da de prøvde å forsvare ungene. Etter internasjonal kritikk, ble reglene endret slik at ungene skulle bli drept etter dieperioden, fra de var to uker gamle.

Reglene for selfangst har møtt kritikk fra både Fiskeridirektoratet og selfangstinspektører.

Imidlertid er ikke dette en absolutt regel. Reglene for selfangst har møtt kritikk fra både Fiskeridirektoratet og selfangstinspektører. Reglene tillater likevel i prinsippet de samme metodene som på 1980-tallet, og ble heller ikke endret i kjølvannet av ny dyrevelferdslov eller den nye naturmangfoldloven.

Lover som gjelder for selfangst

Både dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven gjelder for seler. Men likevel styres behandlinger av seler og andre sjøpattedyr fremst av havressursloven - som ikke er i samsvar med de to andre lovene.

Dyrevelferdsloven

Dyrevelferdsloven gjelder alle dyr, også for seler.1 Dette betyr at også selene har en egenverdi, uavhengig av dens nytteverdi for mennesker. Heller ikke seler skal utsettes for "fare for unødige påkjenninger og belastninger". § 12 og § 20 sier at avliving, håndtering i forbindelse med avliving, jakt, fangst fiske skal utøves på en "dyrevelferdsmessig forsvarlig" måte.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven gjelder i teorien alle pattedyr, også seler.2 Loven er likevel tvetydig, da "dyr" defineres som alle dyr, inkludert sjøpattedyr. Men "vilt" defineres slik at det kun inkluderer landpattedyr. Paragrafene som gjelder "vilt" er det derfor uklart om gjelder sjøpattedyr. Sjøpattedyr omfattes imidlertid av Bernkonvensjonen også i Norge, på samme måte som alle andre ville dyr. I paragraf 15 understrekes yngletidsfredningen; "ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås."

Havressursloven

Havressursloven er gjeldende også for selfangst, og her skal formålet med loven være å "sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna".3 I denne loven står det at "viltlevande marine ressursar er fisk, sjøpattedyr med heilt eller delvis tilhald i sjøen, andre marine organismar og plantar med tilhald i sjøen eller på eller under havbotnen, og som ikkje er i privat eige." Denne loven definerer havdyrene som ressurser, og står dermed i konflikt til dyrevelferdsloven.

Forskrifter som gjelder for selfangst

Deltakelse i selfangsten er i dag basert på årlige forskrifter og kvoter. For Østisen er det Russland som tildeler kvotene. Russland har forbudt selfangst. Mens kvotene i Vestisen fastsettes av nærings- og fiskeridepartementet i Norge. Disse kvotene skal baseres på anbefalinger fra ICES, Det internasjonale havforskningsråd.

Konsesjonsforskriften

Konsesjonsforskriften regulerer "tillatelse til å drive enkelte former for fiske og fangst", og selfangst er regulert i § 8-2.4 Vilkårene for tillatelse til selfangst innebærer at fartøyet må være registrert, samt utrustet for selfangst. Fartøyets skipper må ha deltatt på Fiskeridirektoratets kurs. Dette skal også gjelde for fartøyets mannskaper som ikke deltok på selfangerkurset året før. Allikevel kan Fiskeridirektoratet gi dispensasjon fra kravene om selfangstkurs.

Forskrift om utøvelse av selfangst

Forskrift om utøvelse av selfangst har som formål å "sikre dyrevelferdsmessig forsvarlig avliving av sel".5 Forskriften sier at voksne seler skal avlives ved skudd mot hjernen, før man så snart som mulig skal slå det skutte dyret i hodeskallen med en hakapik. Etter dette skal selen umiddelbart blodtappes på isen. Denne grunnregelen settes imidlertid til side for "plukkfangst" og "krøking". "Plukkfangst" betyr at selene kan skytes fortløpende uten å blodtappes og at man samler dem inn etterpå. "Krøking" betyr at man drar om bord den skutte selen med en krok før man har sjekket om den er død.

For selunger er det ikke krav om at de skal skytes først, men de kan avlives direkte ved bruk av hakapik eller slagkrok.

Forskriften sier videre at det er forbudt å fangste både hunner og voksne hanner i kastelegre, skyte sel som oppholder seg i sjøen, skyte sel under forhold som vanskeliggjør at selen kan slås og blodtappes på isen, dra sel på isen før den er slått og blodtappet og å løfte sel som ikke er slått og blodtappet om bord i fartøyet. Men forskriften gir samtidig lov til flere av disse praksisene gjennom nettopp "plukkfangst" og "krøking".

For selunger er det ikke krav om at de skal skytes først, men de kan avlives direkte ved bruk av hakapik eller slagkrok. Selungen skal etter forskriften slås i hodeskallen med den butte enden på slagkroken eller hakapiken. Så skal redskapet snus, og redskapens pigg skal så slås inn i hjernen på dyret. Etter dette skal selungen avbløs på samme måte som for voksne seler. Det blir stadig vanligere å skyte også selunger fra båten på grunn av stadig dårligere isforhold.

Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen

Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen er en forskrift som vedtas på nytt hvert år. Forskriften innleder med et totalforbud mot fangst av sel i Vesterisen og Østisen i § 2, men i § 3 åpnes det for at norske fartøy som har fått tillatelse til å fange sel kan gjøre dette uten hensyn til forbudet.6

I de årlige forskriftene er nå kravet om inspektører fjernet.

Kvotene settes årlig og i 2022 var den på 11 548 grønlandssel i Vesterisen og 7000 grønlandssel i Østisen. Fangstperioden for grønlandssel er ifølge forskriften fra 10. april og frem til 30. juni i Vesterisen. Det er allikevel allerede 1. april tillat å drive fangst av sel som er over ett år. I Østisen er selfangst tillatt fra 1. april og frem til 30. april.

Fartøy som deltar i selfangsten, skal føre papirdagbok utstedt av Fiskeridirektoratet og kan pålegges å ha inspektør eller observatør om bord. Siden 2020 har det ikke vært inspektører på selfangstbåtene, selv om dette var påbudt tidligere og ble fraveket med begrunnelse i koronatiltak. I de årlige forskriftene er nå kravet om inspektører fjernet.

Forsvarsløse selunger kan lovlig slås i hjel

I 1989 innførte Norge et forbud mot fangst av diende selunger på grunn av internasjonal kritikk. Men selene som drepes under fangsten er fortsatt unger, bare noen uker gamle.  Forskriften sier at det er forbudt å drive fangst av diende unger. Samtidig sier forskriften at "en unge av grønlandssel anses som diende før 10. april". Dette betyr at alle diende unger fangstmennene finner fra 10. april likevel kan tas livet av.7

Selungene kan altså i henhold til de gjeldende lover og forskrifter lovlig drepes når de er bare noen få uker gamle.

Viltloven gjelder ikke for selfangst, noe som betyr at det generelle prinsippet om yngletidsfredning ikke gjelder for sel. Man kan likevel hevde at naturmangfoldlovens forbud mot forstyrrelse i yngletiden gjelder for sel. Men dette praktiseres ikke. Selungene kan altså i henhold til de gjeldende lover og forskrifter om selfangst i Norge lovlig drepes når de er bare noen få uker gamle.

Tilsyn og lovbrudd

Frem til 2020 var det påbudt for fartøyene som drev med selfangst å ha en inspektør om bord8, men på grunn av koronapandemien ble forskriften endret slik at fartøyene ikke lenger er pålagt dette. Denne ordningen fortsatte utover 2022, selv om koronarestriksjoner da var opphevet. Per i dag er det derfor ikke noe obligatorisk tilsyn eller kontroll med selfangst i Norge. Regjeringen påstår likevel per 2023 at "på hver fangstskute overvåker offentlige inspektører fangsten",9 noe som altså er villedende.

Tidligere alvorlige lovbrudd under selfangsten ble avdekket nettopp gjennom praksisen med inspektører om bord på fartøyene. Ved å ikke forskriftsfeste krav om inspeksjon tilrettelegges det på mange måter for regelbrudd, og faren for brudd på dyrevelferdsloven øker betraktelig.

Fiskeridirektoratet stadfestet i 2010 at fangstmennene ikke forstår eller forholder seg til regelverket, og ville skjerpe det. Dette skjedde ikke.

På grunn av en inspektørs innsats ble ulovlig jakt fra 2009 tatt til retten og dømt.10 Imidlertid har inspektører gjennom flere tiår rapportert om samme type ulovligheter, uten rettslige følger. NOAH har jobbet mye med å bringe de rutinemessige lovbruddene i selfangsten frem for allmenheten. Les mer om NOAHs støtte til varslere her.

Dessuten har både inspektører og fangstmenn uttrykt at de ikke vet hva reglene egentlig betyr, og at de er misfornøyd med reglene (for eksempel at de ønsker fangst av diende unger). Fiskeridirektoratet stadfestet i 2010 at fangstmennene ikke forstår eller forholder seg til regelverket, og ville skjerpe det. Dette skjedde ikke, da politikerne lyttet til selfangernes protester om at det ville gjøre fangsten dyrere. Les mer om lovbruddene og Fiskeridirektoratets forsøk på å endre reglene.

  1. Lov om dyrevelferd. LOV-2009-06-19-97
  2. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). LOV-2009-06-19-100
  3. Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). LOV-2008-06-06-37
  4. Forskrift om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften). FOR-2006-10-13-1157
  5. Forskrift om utøvelse av selfangst. FOR-2022-04-28-763
  6. Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2022. FOR-2022-03-29-485
  7. Stortingsmelding nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk. Fiskeridepartementet. 2004
  8. Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2019. FOR-2019-01-29-50
  9. "Faktaark om norsk selfangst". Seksjon tema/næringsliv/handel. Regjeringen.no, per 30.01.23 (PDF)
  10. "Skandalejakten ble filmet". Aftenposten.no. 13.02.10.

Fakta